I april 2016, signerte norge en avtale som skulle sørge for å redusere GHG utslipp med 40 prosent, innen 2030. Dette i forhold til utslipp på 1990 og for å redusere temperaturstigningen med over to grader celsius, sett i forhold til tiden før industrialiseringen. Denne avtalen heter «paris avtalen for klimaendring». I tillegg til dette, har den norske regjerinen ambisiøse mål om å bli et lavutslipp samfunn. Dette krever at Norge reduserer utslipp med 80-95 prosent innen 2050 I følge statistisk sentralbyrå, har transportsektoren skyld i 22 prosent av det totale energiforbruket og 31,15 prosent av utslipp av klimagasser i 2018. Hvis vi kun ser på veitransport, utgjør dette 17 prosent av det totale utslippet på norsk landjord. Historisk sett, ser vi at transportsektoren har hatt høy forbruk av fosilt brennstoff. Dette medfører at overgangen til elektriske alternativ, vil kunne ha en enorm gevinst med tanke på reduksjon av utslipp. Enda mer når Norge kan vise til en strømproduksjon, hvorav inntill 100 prosent er i fra fornybare energikilder. Det som jeg i førgeomgang ønsker å finne ut med dette studiet, er om overgangen i fra konversielle kjøretøy og over på elektriske kjøretøy, og hvor mye dette vil redusere klimautslipp. Jeg vil også se på om dette er en stor nok bidragsyter, til at Norge når det ambisiøse målet om å bli et lavutslippsamfunn innen 2050. Jeg har laget to forskjellige scenarier for norges energisystem, EV 2050 Existing og EV 2050 Wind Optimim. Disse senariene, er begge laget med tanke på tilstanden i 2050 og har en totalomvenning i fra forbrenningsmotorer og over på alternativ drevne kjøretøy. Jeg har også tatt i betraktning en økning i folketall, dette bassert på statestikk i fra statistisk sentralbyrå. Begge senariene tar utgangspunkt i en helomvending i fra benisn- og dieseldrevne kjøretøy, for så å gå over på alternativt drivstoff. Likedan, tatt i betraktning en økning i antall biler på norske veier, dette et resultat av folketallet. Det første scenarioet, beholder alle variablene i fra andre sektorer, utenom transportsektoren. Dette betyr at altså at en har tar utgangspunkt i det norske energisystemet som er i 2018, mens transportsektoren skilles ut. På grunn av dette, er energibehovet utover den norske produksjonen dekket igjennom eksport. Det andre scenarioet, da sett bort i fra det økte energibehovet til transportsektoren, tar også i betraktning en økning på 9,84TWt til oppvarming. Dette kommer igjen av en økning i folketall, og går ut ifra at den økte forespørselen blir dekket av elektrisk energi. Her har jeg lagt inn optimale verdier av energi i fra vindkraft for å dekke energibehovet til 2050, dette fordi Norge skal fortsette å være en eksportør av den overskytende grønne energien. Jeg har brukt EnergyPLAN som verktøy for å simulere de fremtidige scenariene for det norske energisystemet, dette for å få evaluere den potensielle reduksjonen i co2-utslipp i 2050. Resultatet av dette studiet, viser at en ved å dekke energibehovet ved hjelp av vindkraft, vil føre til en økning av fornybare energi resurser i fra 50.4% til 56,1%. I tillegg vil vi kunne redusere CO2 utslipp på hele 13,9% i forhold til tallene fra det refererte scenarioet. Videre, vil dette ha positive ringvirkninger på energisikkerheten til det norske energisystemet. Og til slutt, men ikke minst, vil Norge opprettholde sin rolle som nett eksportør av grønn energi til det europeiske markedet. Dette ettersom Norge vil produsere mer energi enn det som benyttes.