Målet med denne forskningen er å undersøke muligheter ved gjenbruk og gjenvinning av brukt jernbaneballast, ved å endre egenskapene og stivheten til ballasten. Litteratur, laboratorie tester og korte intervjuer er benyttet for å diskutere dette temaet. Egenskaper av brukt ballast er undersøkt ved laboratorie tester, ved å benytte standard for nyprodusert ballast. Dette ga en oversikt over kvaliteten på ballastlaget og indikerte mengden av materiale som vil bli fjernet under en ballast rense operasjon. For å modifisere materialene har flere bindemidler vært benyttet. Effekten av dem har blitt undersøkt med gjentakende treaksiale last tester. De måler bøyning og blir brukt til å regne ut stivhet og permanent deformasjon. Resultatene viste at avhengig av bindemiddel kan ballasten øke eller redusere stivhetene flere ganger verdien av ubehandlet ballast. Dette åpner opp muligheter for jernbaneforetakene til å endre linjer og gjøre det enklere å løse problemer ved overgangssoner med ulik stivhet. Den permanente deformasjonen av ballasten viste også effekt av stabilisering med bindemidler. Effekten var ikke like stor som for stivhet, men markant nok til å bli ansett som en mulig løsning for både nye og gamle jernbanelinjer. Forskningen inkluderer bindemidler som polyurethane (Elastotrack), organosilan (Zycobond), lignosulfonat (Dustex) og bitumen (70/100 og 160/220). Nøkkelord: Jernbaneballast, knust pukk, stabilisering, treaksiale tester