Fjellreven (Vulpes lagopus) er en truet art i Fennoskandia. Konkurranse med rødreven (Vulpes vulpes) er regnet som en av hovedtruslene for fjellrevens utbredelse. Flere bevaringstiltak har blitt satt i gang for å redde fjellreven, både støttefôring av fjellreven, uttak av rødrev og et avls- og reintroduksjonsprogram. Gjennom de siste tiårene har disse tiltakene ført til en vekst i de gjenværende fjellrevpopulasjonene i Fennoskandia. I dette studiet undersøkte jeg deler av et konseptuelt modell-rammeverk som foreslår at konkurransestyrken til de to artene avhenger av deres relative populasjonsstørrelse, nemlig at rødreven er den dominante konkurrenten ved små populasjonsstørrelser av fjellrev, mens fjellreven er den dominante konkurrenten ved store populasjonsstørrelser av fjellrev. Dette studiet ble utført i området rundt Finse, der det har blitt sluppet ut fjellrever fra 2009 til 2012. Revenes aktivitet ble registrert med viltkameraer med bevegelsessensor ved fôringsstasjoner. Populasjonsstørrelsen til fjellreven ble estimert, og jeg undersøkte effekten av fjellrevaktivitet og populasjonsstørrelse av fjellrev på rødrevaktivitet. Jeg så også etter unngåelsesatferd mellom de to artene ved å sammenligne hvor lang tid det gikk mellom besøk av de ulike artene på fôringsstasjonene. Resultatene mine viser at rødrevaktivitet verken er påvirket av fjellrevaktivitet eller populasjonsstørrelse av fjellrev. Det ser derimot ut til at det er en trend mot et negativt forhold mellom aktiviteten til de to artene. En mulig årsak til disse funnene kan være at populasjonsstørrelsen av fjellrev i området er for liten til at det kan forventes at den har noen effekt på rødrevaktiviteten, siden den største populasjonsstørrelsen av fjellrev i studieperioden var under den estimerte bæreevnen til området. Jeg fant heller ikke noe bevis for unngåelsesatferd mellom de to artene, eller at populasjonsstørrelsen av fjellrev påvirket besøksmønstrene deres ved fôringsstasjonene. Dette kan, ifølge det konseptuelle rammeverket, bety at fjellrevpopulasjonen er stor nok til å være den dominante konkurrenten og derfor ikke unngå rødreven. De motsigende resultatene mine viser behovet for en bedre forståelse av forholdet mellom fjellreven og rødreven. Det konseptuelle modell-rammeverket burde testes med flere subpopulasjoner med forskjellige tettheter av de to artene. Kunnskap om interaksjonene mellom rødreven og fjellreven er viktig for den videre forvaltningen og bevaringen av fjellrev i Fennoskandia og kan gi bedre forståelse av intraspesifikke interaksjoner mellom predatorer. Hvis fjellreven ikke blir en dominant konkurrent mot rødreven når den når bærekraftige populasjonsstørrelser, vil ikke den norske forvaltningsplanen lykkes i det lange løp, og det må gjøres endringer i forvaltningsmålene.