Vann er vårt viktigste næringsmiddel og befolkningen er helt avhengig av rent vann og en tilfredsstillende vannforsyning for å kunne opprettholde et funksjonsdyktig samfunn. Dersom det skulle skje en svikt eller forurensning i vannforsyningen vil det raskt skape problemer for et samfunn. Det har i den senere tiden blitt rapportert flere vannbårne utbrudd i Norge. I 2016 publiserte Tidsskriftet en artikkel for Den Norske Legeforening en artikkel som beskrev status for vannbårne utbrudd i Norge for å få en bedre forståelse for utviklingen av vannbårne utbrudd i tiårsperioden 2003-2012. I denne perioden ble det varslet om 28 vannbårne utbrudd, hvor det ble rapportert totalt 8 060 syke personer. Vann levert fra vannverk sto for 57 % av de 28 vannbårne utbruddene som ble registrert i denne perioden (Guzman-Herrador et al., 2016). I 2014 ble Mattilsynet varslet om forurensning av drikkevann etter rutineprøver som avdekket Escherichia coli i drikkevannet. Videre etterforskning avslørte at forurensning til drikkevannsbassenget var årsaken. Drikkevannsbassengets konstruksjon gjorde det sårbart for innlekk og vanskelig å oppdage skader og lekkasjer. I 2017 ble det rapportert et utbrudd av campylobacteriose, hvor forurensning til drikkevannsbasseng mistenkes å være årsaken. I dette tilfellet var det også drikkevannsbassengets konstruksjon som gjorde det sårbart for mikrobiologisk forurensning. Dette er bakgrunnen for prosjektet og problemstillingen er som følger: «hvilken helsemessig risiko utgjør mikrobiell forurensning til drikkevannsbasseng?» Prosjektet er avgrenset til mikrobiologisk forurensning til drikkevannsbasseng i Norge, med fokus på zoonotiske og antroponotiske smittestoffer i drikkevann. Det ble benyttet sekundærdata i form av eksisterende tilsynsrapporter fra Mattilsynet, utbruddsrapporter fra Mattilsynet, Norsk Vann-rapporter, faglig litteratur og personlig kommunikasjon med fagpersoner i Ancistrus AS og vannbransjen. For å samle inn relevant primærdata ble det gjort nærmere undersøkelser hos seks forskjellige kommunale vannverk i Trøndelag. Det ble utarbeidet en egen sjekkliste og befart 15 drikkevannsbasseng med forskjellige konstruksjoner. Representanter fra det aktuelle vannverket ble intervjuet for hvert drikkevannsbasseng som ble befart. Ved hjelp av innsamlet informasjon ble det utført en grovanalyse for å kartlegge risikoen for helsemessige konsekvenser for abonnenter. Gjennom grovanalysen ble det avdekket flere uønskede hendelser. Tilførsel av zoonotiske smittestoffer via fugler og pattedyr som kommer i indirekte kontakt med drikkevann i drikkevannsbasseng ble tildelt høyeste RPN (risk priority number) på 6. Denne type hendelse faller dermed innenfor rødt område i risikomatrisen, som betyr at risikoen må reduseres og forebyggende tiltak skal iverksettes.