Denne studien omhandler alvorlig utviklingshemming og medvirkningspraksiser. Målet og ønsket med oppgaven er å belyse og utforske tjenesteyternes erfaringer knyttet til medvirkningspraksiser sammen med personer med alvorlig utviklingshemming i kommunale bofellesskap. Problemstillingen for min studie er: «Hvilke erfaringer har kommunale tjenesteytere når det gjelder medvirkningspraksiser knyttet til personer med alvorlig utviklingshemming?» For å få svar på problemstillingen er det benyttet kvalitativ undersøkelse i form av fokusgruppeintervjuer. Det er gjennomført tre fokusgruppeintervju med til sammen 19 tjenesteytere fra tre ulike bofelleskap i tre forskjellige kommuner. Temasentrert analysemetode inspirert av systematisk tekstkondensering er benyttet i analyse og tolkning av innsamlet datamateriale. Tre hovedtema ble identifisert: hverdagslivets medvirkning, kunnskap om den andre og rutiner og strukturer i hverdagslivet. Resultater i studien knyttes til ulike faktorer som enten fremmer eller hemmer medvirkning sammen med personer med alvorlig utviklingshemming. Tjenesteyternes erfaringer danner et bilde som skisserer hva som kan stå i veien for realisering av medvirkning og hva som kan bidra til at disse personene blir sett på som subjekter og aktører i eget liv. Studien belyser hvordan tjenesteyterne erfarer at miljø, rutiner og strukturer i hverdagen, kjennskap til beboerne, nærhet, samspill, anerkjennelse, oppmuntring og tjenesteyternes kreativitet påvirker og former deres medvirkningspraksiser.