Hensikt: Oppgaven har til hensikt å belyse hvordan sykepleiere erfarer å gi palliativ pleie til pasienter med langtkommen demens. Dette for å oppnå økt kunnskap om hvordan sykepleiere kan gi best mulig pleie til en økt voksende og sårbar gruppe. Metode: Systematisk litteraturstudie. Resultat: Å møte personer med langtkommen demens i palliativ fase er en utfordring for sykepleiere. Sykepleiere sine erfaringer er at de mangler kunnskap om både demens og palliasjon. Godt samarbeid mellom lege og sykepleier er av stor betydning. Kontinuitet i helsehjelpen er avgjørende for sykepleiere, god palliativ omsorg krever at sykepleiere kjenner godt pasienten. Sykepleiere erfarer palliative plan som et nyttig verktøy. Konklusjon: Manglende kunnskap om palliativ omsorg og demens kan være en hinder for sykepleiere når de skal utøve palliativ pleie. Tverrprofesjonelt samarbeid med lege er avgjørende for å oppnå best mulig resultat. Pårørende til pasienter med langtkommen demens er en viktig ressurs og sykepleiere må tørre å prate om ubehagelige tema. Bruk av palliativ plan sikrer samhandling, planlegging og tilrettelegging av tiltak slik at den som er syk og familien kan oppleve trygghet.