Sammendrag Problemstilling: “På hvilken måte kan et lett hørselstap hos barn påvirke deres mulighet, til å utvikle sosial ferdigheter i alderen 5 - 12 år.” Metode: For å besvare på den aktuelle problemstillingen er det i denne oppgaven gjennomført en litteraturstudie. Den baserer seg på 10 selvvalgte kvantitative studier, hvor det ble brukt flere ulike standardiserte tester. Blant annet Screening Instrument for Targeting Education Risk (SIFTER), COOP Adolescent Chart Method (COOP), Assessment of Developmental Abilities (ACADIA), Social Skills Rating System (SSRS), Wide Range Assessment of Memory and Learning (WRAML), Conners Teacher Rating Scale (CTRS), Peabody Picture Vocabulary Test- Third Edition (PPVT - III), The Missouri Childrens Picture Series (MCPS) og Health Related Quality of Life (HRQoL). Resultater: Resultatene av studiene viste en korrelasjon mellom sen eller ingen intervensjon, redusert sosial kompetanse, og mangelfull faglig oppfølging. I tillegg viste de hvilken innvirkning dette kan ha på barns evne til å utvikle sosiale ferdigheter. Basert på de ulike studiene i denne oppgaven kommer det frem at det er mange faktorer som spiller inn på barnas evne til utvikling av sosial kompetanse. Komponentene som gikk igjen som en konsekvens av sen eller manglende intervensjon var; uoppmerksomhet, hyperaktivitet, stress, redusert energi, atferdsvansker og isolasjon. Disse resultatene viser at et lett hørselstap kan ha innvirkning på barns mulighet til å tilegne seg sosiale ferdigheter. Konklusjon: Et mer sensitivt screeningverktøy kan være en mulighet, for å i større grad sikre identifisering av lette hørselstap på ett tidligere stadiet. Iverksetting av sammensatte tiltak; tekniske - og sosiale, kan bidra til å redusere negative konsekvenser, slik at barn med lette hørselstap har større mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter. Dette kan styrke barnas evne til å fungere i et sosialt samspill med jevnaldrende. Nøkkelord: Barn, lette hørselstap, utvikling, sosiale ferdigheter, konsekvenser.