Hensikten med denne oppgaven er å se på hva det er i miljøet som hemmer og fremmer trivsel, velvære og funksjon, og bidrar til økt livskvalitet hos personer med demens. Temaer som ble belyst er personsentrert omsorg, betydningen av relasjoner, god kompetanse blant helsepersonellet, kjennskap til brukeren, og hvordan man kan bruke miljøbehandling i møte med personer med demens, med spesielt fokus på musikk og sansehage. Metoden som er anvendt som tilnærmingsmåte er litteraturstudie. Systematiske litteratursøk er gjort i databasene Oria, Google Scholar og Cinahl. Relevante forskningsartikler og faglitteratur er benyttet for å belyse oppgavens tema. Funn fra fem vitenskapelige forskningsartikler dannet grunnlaget for å drøfte hvordan helsepersonell kan bidra til økt livskvalitet hos personer med demens. Tre tema ble identifisert som viktige for å kunne bidra til økt livskvalitet: «hvordan stimuli kan virke inn på velvære», «trygghet, tillit og tilhørighet» og «kunnskap og kjennskap til brukeren». Livskvalitet er en subjektiv opplevelse som varierer fra person til person, og det er flere faktorer som spiller inn på dette. For å kunne bidra til økt livskvalitet er det viktig at helsepersonellet som arbeider med brukergruppen har tilstrekkelig faglig kompetanse og kjennskap til personens livshistorie. Bruk av musikk og sansehage er gode behandlingsformer som bidrar til redusert agitasjon og økt psykisk velvære.