Reformer og politiske styringsdokumenter legger føringer for undervisningen i den norske skole. Kunnskapsløftet (LK06) er den gjeldende læreplanen, men den skal fornyes innen høsten 2020 og dette arbeidet blir omtalt som fagfornyelsen. Den politiske prosessen med fagfornyelsen har vært uvanlig åpen for allmenn påvirkning gjennom hele løpet. Det har vært flere høringsrunder på overordnet del, kjerneelementene, og nå læreplanene i fag, der alle som føler de har noe å tilføye kan sende inn høringsforslag. Det har derfor vært en gylden mulighet for lærere og ansatte i skolen til å påvirke styringsdokumentene som legger grunnlaget for undervisningspraksisen. Lærerne er også den viktigste faktoren for hvordan reformer realiseres i skolen, og det er derfor viktig å forstå hvordan disse møter reformer og hvilke muligheter og utfordringer de ser. I forbindelse med fagfornyelsen ønsket jeg å undersøke problemstillingen ”Hvilke utfordringer og muligheter mener naturfagslærere kommer med fagfornyelsen?”. For å besvare problemstillingen tok jeg et kvalitativt utgangspunkt og benyttet metoden semistrukturerte forskningsintervju. Jeg intervjuet 5 naturfagslærere fra ungdomstrinnet. Resultatene viser til at en utfordring informantene ser for seg vil dukke opp er å få nok tid til å sette seg inn i fagfornyelsen, og å skape en felles kultur på skolene. Andre utfordringer er planlegging av hvordan innføringen skal gjennomføres, behovet for mer ressurser, og lærernes holdninger til endring av undervisningspraksis. De gjentakende trendene når det kommer til muligheter er bedre flyt og større fokus på sammenhenger i undervisningen, mindre vurderingspress på elevene, og at undervisningen blir mer relevant for dagens samfunn. Informantene var for det meste positive til fagfornyelsen, men de hadde en enighet om at tilrettelegging og støtte fra skolen og ledelsen er viktig for å kunne møte denne forandringen på best mulig måte.