Den instrumentelle tilnærmingen til matematikkundervisning henger igjen i flere norske klasserom (Klette et al., 2007). Som et tiltak for å heve kompetansen i grunnskolen og grunnskolelærerutdanningen har strategier som Lærerløftet blitt satt i gang. Det har ført til etterutdanning av lærere og obligatorisk master for lærerstudenter for å fremme problemløsningsorientert undervisning, basert på at en kompetanseheving av lærerne vil gi en bedre praksis. Lærerens oppfatninger av matematikk er tett knyttet opp mot undervisningen som gjennomføres (Van Zoest, Jones & Thornton, 1994, s. 42). Hvordan lærerstudenter oppfatter matematikk vil derfor være viktig for deres framtidige yrkespraksis. I denne oppgaven har jeg undersøkt problemstillingen: «Hva kjennetegner lærerstudenters oppfatninger av matematikk på ulike stadier av utdanningsløpet?». For å besvare problemstillingen har jeg har videreutviklet Evans (2003) sitt måleinstrument for lærerstudenters oppfatning av matematikk og deretter analysert datamaterialet med en Rasch-modell. Utvalget besto av 721 studenter, 617 lærerstudenter og 104 dataingeniørstudenter. Ut ifra føringer for reliabilitet og anbefalte verdier for måleinstrumentets egenskaper, så viser resultatene fra valideringen at måleinstrumentet hadde akseptable verdier. Instrumentet kunne derfor anses som tilstrekkelig invariant og endimensjonalt for å samle inn data til videre Rasch-analyser av lærerstudenters oppfatninger av matematikk. Resultatet viste at studenter som tok studiepoeng i matematikkdidaktikk da datainnsamlingen ble gjennomført, hadde mer problemløsningsorienterte oppfatninger jo lenger ut i studieløpet studenten de var kommet. Resultatene viste også at lærerstudenter på 10-5 og 1-7 hadde ulike oppfatninger av matematikk.