I denne studien har jeg forsket på hvordan mobilene brukes på ungdomsskolenivå i utvalgte islandske klasserom, og hvordan elevene her forholder seg til et totalt mobilforbud. Dette har jeg gjort ved å gjennomføre en kvantitativ spørreundersøkelse blant elevene. I tillegg har jeg utført kvalitative intervju med én lærer og to rektorer for også å få en forståelse av de voksnes perspektiv. Som teorigrunnlag har jeg tatt utgangspunkt i relevant forskningsbasert faglitteratur som belyser og problematiserer mobiltelefonens plass i klasserommet. Noen av de mest oppsiktsvekkende funnene i studien omhandler den høye prosent-andelen ikke-faglig mobilbruk i timen. Undersøkelsene viser at 80% av elevene ser på mobilen flere ganger hver time, på tross av at flertallet vet at dette bryter med reglementet. Studien avdekker også at sosiale medier som Snapchat og Instagram er de appene som blir benyttet mest. Samlet sett kan man si at funnene i denne studien vitner om en skolekultur der mobilen brukes aktivt, på tross av at bruken ofte ikke er faglig relevant. Det finnes samtidig enkelte eksempler på faglig bruk av mobilen, der den er en ressurs for elevene, men faren for at den blir en distraksjon er fortsatt høy. På tross av denne faren er mange elever likevel kritiske til et totalt mobilforbud. I en digital tidsalder der mobilene blir en stadig større del av hverdagen til elevene, er det trolig viktig at man tar de utfordringene som finnes i skolen på alvor, og samtidig tilrettelegger for en effektiv utnyttelse av de teknologiske ressursene man har tilgjengelig.