Denne bacheloroppgaven undersøker hvorfor to lærere velger å bruke organisatorisk nivådifferensiering som metode for tilpasset opplæring i matematikk. Gjennom kvalitative intervju og observasjoner undersøker jeg på hvilket grunnlag lærerne innførte ordningen i første omgang og hvorfor de velger å fortsette med denne organiseringen av undervisningen. Studien er en casestudie bestående av to lærere som informanter og fire økter observasjon fra samlet og delt undervisning i klassen jeg undersøkte. Min problemstilling er: Hvorfor velger disse lærerne organisatorisk nivådifferensiering som metode for tilpasset opplæring? I teoridelen har jeg valg å ta utgangspunkt i litteratur som belyser ulike vinklinger av tilpasset opplæring: Smal og vid forståelse i tillegg til pedagogisk og organisatorisk differensiering. I tillegg har jeg lagt vekt på teori om inkludering, læringsmiljø, motivasjon og mestring, som grunnlag for analyse og diskusjonsdelen. Dette for å drøfte lærernes valg om å gjennomføre organisatorisk nivådifferensiering og virkningen av denne ordningen. Resultatene fra min studie viser tre hovedgrunner til hvorfor disse lærerne velger å gjennomføre organisatorisk nivådifferensiering. For det første; lærernes tanker rundt og syn på tilpasset opplæring. For det andre; tydelige tegn på trygghet blant elevene og ønske om å fremme mestring og motivasjon. Og for det tredje; styrket klassefølelse for enkeltelever og et grunnleggende godt klassemiljø som forutsetning for at ordningen skal fungere.