Problemstilling Hvordan kan sykepleieren ved hjelp av undervisning om kost- og drikkerestriksjoner bidra til økt livskvalitet hos pasienter som mottar hemodialyse? Teoretisk perspektiv Denne oppgaven tar utgangspunkt i sykepleierens undervisende funksjon som teoretisk perspektiv. Den didaktiske relasjonsmodell blir beskrevet i teoridelene og bli deretter anvendt som mal for drøftingen. Metode Litterær oppgave er brukt som metode for denne bacheloroppgaven. Teoretisk, forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap utgjør tilsammen denne oppgaven. Jeg har anvendt litteratur fra pensum, fag- og forskningslitteratur, yrkesetikk, lovverk i min besvarelse. Jeg har også brukt erfaringer fra egen praksis der det har vært relevant. Drøfting I drøftingen har jeg drøftet problemstillingen ved hjelp av fag- og forskningslitteratur og egne erfaringer. Målet med drøftingen var å besvare hvordan sykepleieren ved hjelp av undervisning om kost- og drikkerestriksjoner kan bidra til å øke livskvaliteten til pasienten som mottar hemodialyse. Jeg har anvendt den didaktiske relasjonsmodellen som mal for drøftingen, og har derfor drøftet hva slags forhold som kan hemme og fremme læringen til pasienten. Jeg har også drøftet hva slags innhold undervisningen må ha, hva som er relevant undervisningsmetode, hva slags mål undervisningen har. Hva slags læreforutseninger pasienten har også blitt drøftet samt hvordan sykepleieren kan evaluere effekten av undervisningen. Konklusjon Funnene som er gjort i oppgaven viser til at gjennom økt kunnskap omkring kost- og drikkerestriksjoner vil sykepleieren bidra til at pasienten mestrer etterlevelsen av sykdommen sin og hans livssituasjon bedre. Økt mestringskompetanse vil kunne bidra til at livskvaliteten til pasienten også øker. Når sykepleieren skal planlegge undervisningen til pasienten må hun legge opp denne etter hva slags læreforutsetninger pasienten har. Innholdet i undervisningen må også tilpasses den enkelte pasientens behov og mål for undervisningen. En kombinasjon av gruppeundervisning og individuell undervisning til pasienten er optimalt for denne pasientgruppen. På bakgrunn av hva faglitteraturen og forskningen viser kan motiverende intervju være en god undervisningmetode for denne pasienten.