Sammendrag: Bakgrunn: Utviklingen i hjemmetjenesten har ført til høye krav i en presset tjeneste og påvirket kommunenes organisering av tjenesten. Mange kommuner innførte bestiller- og utførermodellen som skulle skille forvaltningen fra de utøvende tjenestene. Lederne i hjemmetjenesten fikk delegert ansvar for fag, personal og økonomi. Min studie har fokus på den komplekse hverdagen til enhetsledere i hjemmetjenesten Formålet: Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan arbeidet i hjemmetjenesten fungerer i en bestiller- og utførermodell. Studien har belyst hvordan enhetsledere erfarer samhandlingen med bestillerkontoret. Videre er det sett på hvordan handlingsrommet fungerer og hva enhetslederne mener er nødvendig utvikling av tjenesten. Metode: Studien har et kvalitativt design. Undersøkelsen er basert på intervju av seks enhetsledere i hjemmetjenesten i seks ulike vestlandskommuner. Analysen er gjort ut fra en temasentrert analytisk tilnærming. Problemstilling: Studien stiller spørsmål om hvordan enhetsledere i hjemmetjenesten erfarer arbeidet i en bestiller- og utførerorganisering. Resultat: Studien viser at enhetsledere i hjemmetjenesten erfarer at kravet om å holde de økonomiske rammevilkårene er utfordrende i en bestiller- og utførermodell. Enhetsledere i hjemmetjenesten lager seg handlingsrom ved å være kreative, de flytter på oppgaver og er smidige. Samarbeidet med bestillerkontoret foregår både på formelle og uformelle arenaer. Studien viser at viljen til å samarbeide er gjensidig, men at det på en del områder bør bli etablert flere arenaer for felles samarbeid. Felles forståelse om hjemmetjenestens arbeidsområde må etableres, ikke bare mellom bestillerkontoret og hjemmetjenesten, men også ut mot innbyggerne i kommunene.

Masterstudium i organisasjon og ledelse, helse- og velferdsledelse og utdanningsledelse Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for samfunnsvitenskap 14. juni 2019

MR691