Problemstilling Hvorfor bør sykepleiere ha kulturell kompetanse i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn? Teoretisk perspektiv Innledningsvis blir det gjort rede for hva innvandring er, for å danne en forståelse av hvorfor folk innvandrer, og hva de kan ha opplevd. Deretter ses det nærmere på kulturell forståelse og holdninger, sykdomsforståelse, kommunikasjon, og omsorg og nestekjærlighet. Videre fokuseres det på Josepha Campinha-Bacote sin modell for kulturell kompetanse ved helsehjelp. Metode Denne oppgaven er et litteraturstudie, hvor det benyttes allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. Forskningsartiklene som er benyttet, er alle kvalitative. Dette er valgt da de gjør det mulig å gå mer i dybden og utforske deltakernes erfaringer, hvilke utfordringer som kan oppstå, i tillegg til sykepleieres holdninger og grad av kulturell kompetanse. Drøfting I drøftingen brukes det teoretiske perspektivet som grunnlag for å gå nærmere inn på temaene kulturell bevissthet, etnosentrisme og holdninger, kulturelle ønsker og nestekjærlighet, kommunikasjon og pasient-sykepleier-relasjonen, og kulturell kunnskap, undervisning og erfaring. Konklusjon Kulturell kompetanse trenger et større fokus, både som en del utdanningen, men også senere i arbeidslivet. Dette kan være utfordrende å få til, men med tanke på at sykepleiere vil møte flere og flere pasienter med ulike kulturelle bakgrunner er det viktig at en jobber for å få det til. Videre er det mye ansvar som står og faller på hver enkelt sykepleier. Sykepleieren bør være ydmyk overfor pasienter og kollegaer, og tørre å spørre når ting er ukjent. Det finnes både kulturelle og individuelle forskjeller, og de individuelle veier tyngst. Sykepleiere vil kunne dra god nytte av å bli mer kulturelt kompetent. Kulturell kompetanse kan anses som nødvendig for å yte omsorgsfull og individuelt tilpasset sykepleie til pasienter med innvandrerbakgrunn.