Denne masteroppgaven har som formål å rette søkelyset mot de elevene som mottar spesialundervisning i grunnskolen. Som en tilnærming til dette er det tatt utgangspunkt i et FoU-prosjekt kalt ”Kultur for læring” som er et forsknings- og utviklingsprosjekt gjennomført i Hedmark fylke. Som en del av FoU-prosjektet ble det gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse ved alle grunnskolene i fylket. Med problemstillingen ”Hvordan vurderer elever og kontaktlærere forskjellen mellom spesialundervisning og ordinær opplæring på områdene trivsel, relasjon, motivasjon og sosial kompetanse, og hvilke sammenhenger er det mellom disse?” var formålet og se på forskjellen mellom spesialundervisning og ordinær opplæring ved ulike aspekter på skolen for elevene i 5.-10. trinn. I tillegg til å benytte elevundersøkelsen i FoU-prosjektet ble også kontaktlærers vurderinger inkludert for å se om det var noen forskjeller i vurderingene til elevene og kontaktlærerne. Funnene i denne undersøkelsen er drøftet opp mot relevant teori og forskning. Funnene i denne oppgaven viser at det er forskjeller mellom spesialundervisning og ordinær opplæring, men noen forskjeller er større enn andre. Spesielt kan dette sees når en sammenligner kontaktlærerens vurderinger med elevenes. Variablene som er kontaktlærervurdert viser store forskjeller mellom spesialundervisning og ordinær opplæring. Det kan se ut til at elevene vurderer langt lavere forskjeller mellom gruppene enn det kontaktlærer gjør. Det samme gjelder når en ser på sammenhengene mellom områdene for elevene som mottar spesialundervisning og ordinær opplæring. Mitt ønske med denne oppgaven er å kunne gi et bidrag til FoU-prosjektet, samt å kunne gi et generelt bilde av noen av forskjellene mellom spesialundervisning og ordinær opplæring på områdene trivsel, relasjon, motivasjon og sosial kompetanse. Som det er løftet frem i innledningen er spesialundervisning et dagsaktuelt tema i utdanningspolitikken, og aktuelt å rette søkelyset mot nå.