Sjø (‘you see’, ‘indeed’) is a pragmatic particle which is mainly used in the dialects of Trøndelag in Norway. Based on spontaneous spoken data from The Nordic Dialect Corpus, we analyze the use of sjø both geographically, semantically and with respect to pragmatic functions. Through the relevancetheoretical framework we explain how sjø triggers various communicative effects in different contexts, and how these interpretations are related. Utterances with sjø can for instance be explanatory or reinforcing, and face strengthening or face threatening, but they will in all cases support a contextually available assumption, either explicitly or implicitly.

Sjø er ein pragmatisk partikkel som har sitt primære bruksområde i trønderske dialektar. Med utgangspunkt i spontantaledata frå Nordisk dialektkorpus analyserer vi bruken av sjø både geografisk, semantisk og pragmatisk. Ved hjelp av det relevansteoretiske rammeverket forklarer vi korleis semantikken til sjø kan gi opphav til ulike kommunikative effektar i ulike kontekstar, og korleis desse ulike tolkingane kan henge saman. Ytringar med sjø kan bl.a. vere forklarande eller stadfestande, og ansiktsbevarande eller ansiktstrugande, men dei vil i alle tilfelle støtte opp om eit saksforhold som er kontekstuelt tilgjengeleg, enten eksplisitt eller implisitt.