Formålet med denne oppgaven er å vurdere om innføringen av IFRS 13 har ført til at noteopplysningene som avlegges for selskaper med investeringseiendommer har bidratt til mer beslutningsnyttig informasjon for regnskapsbrukerne. I teoridelen ser vi på det konseptuelle rammeverket, og definerer «beslutningsnyttig informasjon» ut fra kvalitetskravene i rammeverket. Deretter blir relevante standarder presentert; IFRS 13 og IAS 40. Her indentifiseres de ulike notekravene som standardene krever. De krav som har kommet ved innføringen av IFRS 13, og som skiller seg fra allerede eksisterende krav i IAS 40, brukes som en base for analysen. For å svare på problemstillingen undersøkte vi samtlige selskaper på Oslo Børs med investeringseiendommer i balansen. Det var totalt ni selskaper som tilfredsstilte dette kravet. Årsregnskaper fra 2012, året før implementeringen av IFRS 13, og årsregnskaper fra det nyeste tilgjengelige regnskapsår, 2017, ble benyttet som grunnlag i vår analyse. Regnskapene for disse to årene ble sammenlignet med hverandre, dette for å identifisere eventuelle endringer i noteopplysningene som ble gitt om investeringseiendommer. Funnene ble deretter holdt opp mot definisjonen av beslutningsnyttig informasjon. Dette ble gjort for å kunne foreta en vurdering om eventuell merinformasjon har bidratt til økt beslutningsnytte for brukerne av regnskapet. Våre funn tyder på at innføringen av IFRS 13 har ført til marginale endringer når det gjelder noteopplysninger som gis. Dernest har vi konkludert med at disse endringene indikerer at det er en marginal økning i beslutningsnytte for brukerne av regnskapene.

nhhmas