Flere vannverk har problemer med sine UV-desinfeksjonsanlegg. Problemene er i hovedsak knyttet til mangelfullt dimensjoneringsgrunnlag (vannmengde, vann- og strømkvalitet), underdimensjonering, svakheter i elektronikk og automatisk styring, beleggdannelse på kvartsrør og UVsensorvinduer, forkortet levetid og redusert effekt på UV-lamper, usikkerheter knyttet til prosesstyring og driftskontroll, mangelfull kontroll og kalibrering av sensorene som styrer anlegget, uklare kravspesifikasjoner, uklare kontraktsforhold, m.v. Ansvaret for problemene fordeler seg både på konsulenter/rådgivere, leverandører og på vannverkene selv. Forbedringspotensialet synes stort i alle ledd, og Norsk Vann (tidligere NORVAR) og Svenskt Vatten initierte derfor i 2007 et prosjekt med formål å utarbeide en veiledning for UVanlegg for desinfeksjon av drikkevann. SINTEF ble valgt som utførende instans/rådgiver. Den ferdige rapporten forelå i oktober 2008 (Norsk Vann-rapport 164-2008), og er tilgjengelig på denne adressen: http://www.norskvann.no. Veiledningen gir en grundig innføring i UV-anleggs funksjon og virkemåte, og går inn på viktige forhold knyttet til forundersøkelser, dimensjonering og drift av UV-anlegg. Rapporten søker å øke forståelsen for UV-desinfeksjon generelt, og bidra til en mer korrekt dimensjonering og sikrere drift av UV-anlegg. Noen viktige forhold fra rapporten skal presenteres i denne artikkelen.