Denne studien omhandler sikring av det offentlig byrom mot tilsiktede handlinger. De senere årene har den vestlige verden blitt utsatt for flere terrorangrep med tunge kjøretøy rettet mot sivilbefolkningen. Noe som har skapt utfordringer på politisk nivå, for hvordan sikrer man seg mot denne type angrep? I etterkant av terrorangrepet i Barcelona 2017, ble det sendt ut brev til Politidirektoratet, som ble bedt om å instruere politidistriktene rundt om i landet til å inngå samarbeid med kommunene for å vurdere og identifisere ytterlige sikringstiltak for å forhindre denne type angrep. Denne studiens hovedformål har vært å få en dypere forståelse for hvordan Stavanger kommune arbeider med denne tematikken. Det teoretiske rammeverk i denne studien presenteres teori om risiko og risikopersepsjon for å kunne si noe om hvordan mennesker forstår risiko, og deres handlingsvalg i forbindelse med risikovurderinger. For å kunne si noe om hvordan innføring av ulike barrierer påvirker det offentlige rom gjøres det rede for barriereperspektivet. Ettersom sikring av det offentlige rom har relasjon til samfunnssikkerhet og utfordrer flere dilemma vedrørende de sentrale demokratiske verdiene, frihet og sikkerhet, presenteres samfunnssikkerhetsbegrepet. I tillegg gjøres det rede for teori omkring dilemmaet mellom de to verdiene. For å kunne besvare studiens problemstilling og forskningsspørsmål et det anvendt en kvalitativ metode for datainnsamling. Primærdata i denne studien består av personlige intervjuer av representanter fra en arbeidsgruppe, nedsatt av Stavanger kommune i etterkant det utsendte brev fra Justisdepartementet, samt deltakende observasjon. I tillegg er det anvendt sekundærdata i form av dokumentanalyse. Resultatene fra studien viser at Stavanger kommunes arbeidsgruppe besitter en bredspektret kompetanse med representanter som har interesse og kunnskap om Stavanger. Arbeidsgruppen er strukturert og har et helhetlig perspektiv for arbeidet den er satt til å utføre, gruppen har både et langsiktig og kortsiktig perspektiv for arbeidet. Et sentralt funn fra studien viser derimot at det ikke foreligger noen sentrale føringer for hvordan arbeidet skal utformes, noe som kan gjøre arbeidet utfordrende. Resultatene viser også at arbeidet har en hendelsesorientert tilnærming, men at kommunen ønsker en bredere arbeidsinstruks som også er rettet mot de bakenforliggende årsakene til terrorisme. Det fremkommer også av studien at kommunen ønsker multifunksjonelle tiltak som kan bidra til å berike byen. Kommunen tar også hensyn til at bylivet er dynamisk og at tiltak kan miste sin funksjon i kraft av byutvikling. Det konkluderes med at en datomerking av barrierene som innføres kan være hensiktsmessig i den forbindelse. Samtidig fremkommer det tydelig at sikringstiltakene ikke skal gå på bekostning av byrommets funksjonalitet, og at et grunnleggende behov er ivaretakelsen av nødetatenes fremkommelighet. Resultatene i studien tyder også på at balansegangen mellom frihet og sikkerhet er utfordrende ved et slikt arbeid. Studien finner at dilemmaet er reelt. I arbeid med samfunnssikkerhet finnes ingen entydige løsninger, arbeid med å forhindre terrorisme er svært komplekst.

Master's thesis in Risk management and societal safety