Denne masteravhandlingen er en kvalitativ innholdsanalyse av vedtak fra fylkesnemndene i Norge. Vedtakene som utgjør denne studiens datagrunnlag er vedtak som omhandler omsorgsovertakelse av barn av psykisk utviklingshemmede foreldre. Bakgrunnen for studiet er et behov for økt fokus på et tema som det foreligger begrenset nasjonal kunnskap om. Dette studiet utgjør en ny tilnærming til å studere temaet, ved at en studerer hvordan temaet manifesterer seg i praksis. I studien undersøkes og belyses hvilke verdier og holdninger som er fremtredende i vedtakene. Studien viser til hvordan familiene beskrives, omtales og behandles i prosessen. Studien belyser hvordan foreldrene fremstilles, herunder hvorvidt foreldrene beskrives ut fra diagnose og kategorisering, hvorvidt det fokuseres på foreldrenes styrker og ressurser eller utfordringer. Videre belyses hvordan barna fremstilles og forstås, herunder hvorvidt barnets egen stemme kommer frem i vedtakene, hvordan barneperspektivet blir ivaretatt og hvorvidt barnet blir gitt mulighet til deltakelse. Det rettes også fokus mot hvordan barna beskrives og hvordan konsekvensene for deres omsorgssituasjon formuleres i vedtakene. Videre gjøres det etiske refleksjoner knyttet til fremstillingen av familiene. Her drøftes fremstillingene opp mot legitimering, skjønnsutøvelse, makt og yrkesetikk. Avslutningsvis i drøftingen drøftes hvilke følger prosessen kan få for foreldrene med utgangspunkt i Honneths anerkjennelsesteori. Basert på studiens empiri, argumenteres det for følgende mangelfulle fremstillinger av familiene i vedtakene: Barnets eget perspektiv blir i liten grad inkludert i saker hvor barnet er i stand til å gjøre rede for sine perspektiver. I tillegg bærer fremstillingene preg av et overveiende fokus på foreldrenes utfordringer og svakheter. Utredninger og vurderinger av styrker, sosial kapital og nettverk fremkommer i en svært begrenset grad. I tillegg kan det på bakgrunn av Honneths anerkjennelsesteori argumenteres for at individene blir krenket i prosessen og at dette kan få negative følger for foreldrenes selvverdssettelse og følgelig også få negative følger for deres barn.

Master's thesis in Social work