I en tidsalder hvor vi stadig får tilgang til profesjonaliserte hjemmetjenester og digitale plattformer, kan vi i teorien snart gjøre alt innenfor husets fire vegger. Samtidig opplever mange av oss at vi gjøres til offer for den velkjente tidsklemma. Dette har vært vår motivasjon for å undersøke fenomenet nærmere. For digitaliseringen synes stadig å bli mer altoppslukende og kontrollerende, samtidig som tiden desto oftere gjøres til gjenstand for knapphet. For å tydeliggjøre dette, kan vi lage oss et tidsbilde av hvordan teknologien i dag styrer vår hverdag. Vi kan gjennom få tastetrykk bestille dagligvarer fra leverandører som Adams Matkasse, dersom vi ikke har tid til å handle selv. Like enkelt kan vi også bruke apper som Foodora for å få levert ferdiglaget mat hjem på døra. I søken etter en partner behøver vi ikke lengre gå ut for å finne den rette. Gjennom datingappene Tinder og Happend har utvelgelsesprosessen blitt høyst virtuell, og desto mer effektiv. Lovlige on-demand-tjenester som Netflix og HBO, og ikke minst de mer omdiskuterte distributørene Pirate Bay og Popcorn Time, tilgjengeliggjør «hele verdens» filmbibliotek hjemme i vår egen stue. Likeledes kan Spotify, iTunes og Tidal sies å tilby det samme når det gjelder musikknedlastning. Ved informasjonsinnhenting behøver vi ikke lengre å vende oss til de tradisjonelle leksikonene – Google finner det for oss. Den forbrukervennlige plattformen YouTube har også vist seg å bli stadig mer ettertraktet, hvor vi som publikum selv er skaperne av innholdet. Plattformen gir oss tilgang til videoer fra hele verden, som kan lære oss alt i fra strikking, gitargrep og surfing, til hvordan å bygge sitt eget hus. I takt med digitaliseringen har også sosiale medier som Snapchat, Instagram, Facebook og Twitter blitt en naturlig del av vår hverdag. Digitaliseringen har i sin helhet gjort at vi i dag står ovenfor en rekke valgmuligheter, hvor vi stadig forsøker å tilfredsstille våre behov for effektivisering, komfort, sosial interaksjon og bekreftelse. Med en slik tilgang kan man spørre seg hvordan man skal få tid til alt. I følge samfunnsøkonomien vil vi i vår avkastning på tid, forvente å oppnå maksimalt utbytte, dersom vi har knapt med tid og også velger å bruke av den. De digitale tjenestene, som i utgangspunktet er ment som tidsbesparelser, synes likevel å gå på bekostning av nettopp tiden. Så er tid brukt på slike tjenester virkelig time well spent?

Bacheloroppgave i Kulturledelse fra Handelshøyskolen BI, 2018