Når boligbyggelagene ble stiftet var deres fremste formål å skaffe boliger til sine medlemmer. Gjennom vår masteroppgave ønsker vi å se på hvordan boligbyggelagene har utviklet seg. Hovedproblemstillingen vår er: Hvordan har boligbyggelagene utviklet seg? Oppgaven er basert på intervju og dokumentstudier. Vi har intervjuet respondenter for tre av de største boligbyggelagene i Norge, OBOS, BOB og TOBB, representanter for de tre største kommunene, Oslo, Bergen og Trondheim, i tillegg til NBBL og Husbanken. I forbindelse med dokumentstudiet har vi satt oss inn i det aktuelle lovverket. Vi har også sett på relevant faglitteratur, og regnskapene og årsberetningene til boligbyggelagene. Ved å presentere og analysere empirien har vi svart på følgende underproblemstillinger: - I hvilke områder bygger boligbyggelagene? - Hvem bygger boligbyggelagene for? - Hvordan har formålet til boligbyggelagene utviklet seg? - Hvilken rolle har boligbyggelagene som markedsaktør i dag? Før vi begynte var det klart at boligbyggelagene hadde hatt en enorm utvikling. Gjennom vår studie har vi sett at tidspunktet som særlig utmerker seg i boligbyggelagenes utvikling er når boligbyggelagene avsluttet sitt mangeårige samarbeid med kommunene, og ble en del av det frie markedet. Lagene har bygget seg opp, og står i dag sterkt finansielt. Fra starten av 2000-tallet har flere av boligbyggelagene fusjonert, og blitt større. Dette gjør boligbyggelagene bedre rustet til å oppfylle sitt formål, da det kreves mye kapital for å kjøpe og utvikle eiendom. Boligbyggelagenes fremste formål, å bygge boliger til medlemmene sine, står fortsatt fast i dag. Dette er også deres fremste samfunnsansvar. Beliggenheten og prisen på boligene de bygger gjør at de retter seg inn mot unge og eldre. Forskjellen fra tidligere er at de bygger for et større segment enn de gjorde før. En annen forskjell fra tidligere er at flere av boligbyggelagene har utviklet virksomhet innenfor andre områder enn boligbygging og boligforvaltning.

Masteroppgave i areal og eiendom

MOA300