Hensikten med denne oppgaven er å få økt kunnskap om hvordan spesialundervisning kan foregå i klasserommet, med godt utbytte for alle elever. Temaet har vi belyst gjennom en praksisnær tilnærming der vi har gjort kvalitative undersøkelser ved to skoler. Metodisk har vi gjennomført både individuelle intervjuer, fokusgruppeintervjuer, og brukt observasjon. Den teoretiske forankringen har vært gjennom litteratur om inkluderende undervisningsstrategier, spesialundervisning og tilpasset opplæring. David Mitchell, Thomas Nordahl, Peder Haug, Mel Ainscow og Tony Booth har vært sentrale kilder i vårt masterprosjekt. Gjennom disse og andre kilder har vi fått innblikk i ulike konkrete tiltak på organisasjons- og undervisningsnivå, for å lykkes med spesialundervisning i klasserommet. Ulike nasjonale føringer sier lite om hvordan spesialundervisning skal foregå i praksis for å imøtekomme intensjonen om den inkluderende skole. Vi fant at ulike organisatoriske faktorer som å jobbe systematisk og kontinuerlig med holdninger, verdier og elevsyn var av stor betydning for å utøve en inkluderende praksis. Refleksjon og erfaringsdeling i profesjonelle læringsfellesskap gjennom teamorganisering, samt kollegaveiledning var andre viktige faktorer. Fleksibilitet og bevissthet rundt timeplanlegging og ressursfordeling var også sentralt. Ledelsens rolle og holdning til dette arbeidet så ut til å ha stor betydning. Måten dette var organisert på, så også ut til å bidra til en kollektiv praksis. Høy bevissthet rundt bruken av varierte og fleksible undervisningsstrategier bidrar til at spesialundervisningen kan foregå i klasserommet. Strategier som tolærer, bruk av IKT, proaktive strategier, visualisering og konkretisering av undervisningen, en til en- undervisning, vurdering for læring, kooperativ undervisning og kurs, så alle ut til å være viktige i så måte. For at elevene med spesialundervisning skal få et så godt utbytte av skolehverdagen som mulig, fant vi at det er viktig med sammenheng mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. Dette gir elevene en nødvendig oversikt og struktur over egen læring, og gjør elevene med spesialundervisning mindre spesielle. Vi fant at et bredt perspektiv på tilpasset opplæring, ser ut til å fremme tanken om en mer inkluderende praksis. Vi antar at det framover vil komme spennende og utfordrende utspill om nettopp inkluderende undervisningsformer, og hvordan dette kan foregå i praksis til gode for alle elever.