Det ble i denne oppgaven fokusert på hvordan den norske bygningssektoren er forberedt på det kommende kravet til nær nullenergibygg (nZEB) når det gjelder inkludering av teknologi basert på solenergi ved bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse og deskriptiv statistikk. Det viser seg at det har vært en solid økning av installert solkapasitet i Norge de siste årene, men vi er fortsatt et stykke bar våre naboer Sverige og Danmark. Til tross for vår lokalisering så er det flere byer på Sør- og Østlandet som kan ha samme potensial som byer i Tyskland, som er ledende i Europa når det gjelder solenergi. Det at det i kaldere strøk bidrar til at effektiviteten øker, og eventuell snø reflekterer mer solenergi så er det ikke like ugunstig for fremtiden å installere teknologiske løsninger basert på solenergi lengre nord i landet. Det vil i tillegg antas at strømprisene vil øke i fremtiden, og tilbakebetalingstiden vil blir redusert som vil være en stor fordel for solenergi. Det har i EU og i Norge vært fokusert på at fornybar energi skal øke, og en utfasing av fossil energibruk. For at folk skal ta i bruk solenergi så er det viktig at det finnes gode nok støtteordninger, og det er i dag flere måter å få støtte på, men siden det i Norge ikke er så veldig utbredt med solenergi kan det være gunstig å utrede om det bør være en større økning på støtteordningene, eller en forvandling av ordningene. Et dilemma med fornybar energi er opprinnelsesgarantier som vil si at folk kan kjøpe fornybar energi. Dette har ført til at i Norge (2016) så var det norske strømforbruket kun 14 % fornybar energi. De resterende var fossil energi og kjernekraft. På spørreundersøkelsene så viste det seg at under halvparten hadde kjennskap til det kommende kravet om nær nullenergibygg. Dette virket ikke lovende for bygningssektoren siden kravet vil snart gjelde for bygg eiet eller brukt av dette offentlige i slutten av 2018, og slutten av 2020 for nybygg. Det var også en forskjell fra de forskjellige aktørene når det kom til hva som var den viktigste faktoren for økt bruk av solenergi i bygg, noe som kan bety at bygningssektoren ikke besitter en lignende mengde informasjon, eller at de har forskjellige synspunkter siden de tross alt har ansvar for forskjellige deler av bygningssektoren. Det samme kunne sies når det gjaldt om de mente det var tilstrekkelig med løsninger på markedet som er tilpasset de norske forholdene. Enda et nederlag kom for solenergiindustrien når det ut fra dataene ble funnet ut at kun 30 % hadde endret praksisen sin for å tilrettelegge for solenergi, og av de som svarte nei, så var det kun 10 % som hadde forberedt planer for en mulig overgang til inkludering av teknologi basert på solenergi. Ut ifra dette så ser det ut til at det er store utfordringer når det gjelder bygningssektorens inkludering av solenergi innen slutten av 2020, men det er gode forutsetninger for økt bruk av solenergi lengre inn i fremtiden.

Master's thesis in Urban development and design