Med utgangspunkt i min bakgrunn som barnevernspedagog har jeg valgt å skrive en oppgave om beredskap på statlige barneverninstitusjoner. Motivasjonen for denne oppgaven er forankret i muligheten til å rette søkelyset på et system som har et stort ansvar for barn og unge som av ulike grunner trenger omsorg fra det offentlige. Hverdagen på en barneverninstitusjon kan variere raskt. Sikkerhet forutsetter beredskap som har omstillingsevne som klarer å håndtere en situasjon eller tilstand, for deretter vende tilbake til virksomhetens normaltilstand. Denne egenskapen kan beskrives som resilient, og er en del av sikkerhetsperspektivet «Resilience Engineering» (RE). Oppgaven tar utgangspunkt i å vurdere resiliente egenskaper i beredskapen til de undersøkte barneverninstitusjonene. RE tar utgangspunkt i fire grunnleggende egenskaper som legges til grunn for et resilient system. Evnen til å respondere, overvåke, forutse og lære er derfor de egenskaper som blir vurdert og har gjennomgående fokus i oppgaven. «Resilience Engineering» er et relativt nytt og omfattende fagfelt som må settes inn i en kontekst og gjøres anvendelig. Samtidig kan det gjennom kartleggingsmetode også favne svært mange funksjoner og identifisere flere fokusområder. Dette sikkerhetsperspektivet har som utgangspunkt at det ikke er det organisasjonen har, men derimot hva organisasjonen gjør som er viktig for resiliens. Dette vil også bli tydelig i oppgavens drøftingsdel der funn viser til at systemet er tilstede, men det finnes forbedringspotensial for hvordan handle innenfor de rammene som er tilstede. De funn som er gjort gjennom studien peker på at barneverninstitusjonene i høyere grad kan inkludere personalet som jobber tettest på ungdommene for å utnytte deres potensiale til å handle og rapportere proaktivt. Dette vil kunne utnytte det potensialet som allerede finnes i den etablerte beredskapen og styrke systemets resiliens.

Master's thesis in Risk Management and Societal Safety