Strategiplanene, som omhandler kompetanseheving hos lærerne, fokuserer i dag på hvordan organisatoriske forhold virker inn på hvordan kompetanse utvikles, brukes og formidles innenfor den enkelte skole og skoler imellom (Hagen & Nyen, 2009a, s. 149). Likevel er ikke vektleggingen av et samarbeid mellom lærerne like fremtredende i de ulike strategiene for kompetanseheving. I «Kompetanse for kvalitet» (Kunnskapsdepartementet, 2015a) vektlegges relevansen av et profesjonelt felleskap av faglig dyktige lærere, som samarbeider om god undervisning, og en felles skolekultur, som igjen skal bidra til et godt læringsmiljø, og til at elevene lærer mer (Kunnskapsdepartementet, 2015a). I «Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere» (Kunnskapsdepartementet, 2015b), som retter seg mot kompetanseheving innen de yrkesfaglige programfagene, er dette samarbeidsaspektet mellom lærerne fraværende, uten at det fremkommer hvorfor dette er tilfellet. Masteroppgaven baserer seg på en antakelse om at yrkesfaglærerne vil kunne ha et stort utbytte av å samarbeide mer med hverandre, innen deres eget programfag og på tvers av programfagene, for å heve kompetansen til den enkelte lærer, men også kompetansen i kollegafellesskapet. I tillegg formodes det at yrkesfaglærerne kan ha utbytte av å samarbeide med fellesfaglærerne ved skolen. Samarbeidets fokus rettes mot det å utvikle «profesjonell kapital» i kollegafellesskapet (Hargreaves & Fullan, 2014) innad i egen skole eller på tvers av skoler. Utvikling av profesjonell kapital handler om kompetanseheving i kollegafellesskapet ved skolen, ved at lærerne deler kunnskaper og erfaringer med hverandre, og omdanner «humankapital» til «sosial kapital». Det tas utgangspunkt i at utvikling av profesjonell kapital krever noe av både yrkesfaglærerne selv, og av skolens ledelse. Dette handler blant annet om yrkesfaglærernes villighet til å lære til seg og lære fra seg, la seg lede og lede andre, samt ledelsens tilrettelegging for et samarbeid mellom lærere med fokus på kompetanseheving. «Alle mann på dekk» kan videre være illustrerende for den innsatsen og det engasjementet som kreves av de ulike aktørene for å utvikle profesjonell kapital i kollegafellesskapet. Utvikling av profesjonell kapital fordrer både villighet og pågangsmot fra kollegafelleskapet, og en ledelse som holder «stø kurs» gjennom «ukjent farvann». For å støtte opp om påstanden om at utvikling av profesjonell kapital hos yrkesfaglærerne kan bidra til kompetanseheving, benyttes funn fra både nasjonal - og internasjonal forskning rundt behovet for kompetanseheving hos yrkesfaglærerne. I tillegg tas det utgangspunkt i funn fra en kartleggingsstudie jeg gjennomførte i januar/februar 2018, i et samarbeid med Institutt for pedagogikk ved UiA. Dette var en elektronisk, kvantitativ spørreundersøkelse som rettet seg inn mot yrkesfaglærere innen programfagene: Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk, samt Teknikk og industriell produksjon (TIP) i Aust- og Vest-Agder. Funnene som kommer frem i masteroppgaven er tentative, og kan kun fortelle noe om yrkesfaglærerne innen de utvalgte programfagene i Agder. Likevel tyder funnene på at et større fokus på en læringskultur som vektlegger utvikling av profesjonell kapital i kollegafellesskapet, er noe som yrkesfaglærerne i stor grad ønsker velkommen. Nøkkelord: Kompetanseheving, lærersamarbeid, yrkesfaglærere, profesjonell kapital, profesjonell utvikling og ledelse.

Masteroppgave pedagogikk PED511 - Universitetet i Agder 2018