Gransking er en undersøkelsesform som ofte iverksettes av en offentlig etat eller et foretak etter større ulykker eller andre ekstraordinære hendelser. Granskingskommisjoner nedsettes med den hensikt å ta lærdom av og forebygge potensielle ulykker og nestenulykker, og formålet er vanligvis å klarlegge fakta og ansvarsforhold. Denne avhandlingen vurderer hvordan profesjoner kan bidra til en mer nyansert forståelse i en granskingsprosess. Formålet har vært å se om det finnes spor av forfatteres profesjon i teksten, for å kunne argumentere for at en godt sammensatt kommisjon kan gi en mer nyansert forståelse av en hendelse, noe som igjen kan bidra til bedre læring. For å besvare problemstillingen er det blitt gjennomført kvalitative dokumentanalyser som datainnsamlingsmetode. Dokumentene som er valgt er den norske og den svenske granskingsrapporten etter Flodbølgekatastrofen i Asia i 2. juledag i 2004. Rapportene er valgt på det grunnlag at de omhandler den samme hendelsen, og at det derfor kunne det være enklere å avdekke de ulike profesjonene i teksten. Dokumentene er blitt både blitt sammenlignet opp mot hverandre og lest i lys av teoriene High Reliability Organizations (HRO) og Safety II. Begge disse teoriene søker å skape redundans i et system, men mens HRO er opptatte av å finne feil, er Safety II opptatte av å se hva som faktisk fungerer. Funnene viser at det er grunnlag for å kunne anta at profesjonene i kommisjonen påvirker rapportens innhold. Man kan også med rimelighet argumentere for at lederens profesjon kan se ut til å legge føringer for granskingsarbeidet. Ved å nedsette godt sammensatte kommisjoner med alle nødvendige profesjoner representert, finner denne avhandlingen grunn til å argumentere for at dette kan gi en bredere og mer nyansert granskingsrapport.

Master's thesis in Risk management and societal safety