Formålet med denne masterutredningen er å undersøke hvilken innvirkning digitalisering i revisjon kan ha på revisor som allmennhetens tillitsperson. Dette er utført ved å undersøke om der er noen sammenhenger mellom digitalisering i revisjonsprosessen, digitaliseringens innvirkning på revisjonskvalitet, og revisor som allmennhetens tillitsperson. Digitalisering har store innvirkninger på både revisjonsbransjen og næringslivet for øvrig. Bruk av nye digitale verktøy i revisjon vil endre revisors hverdag betydelig. Bransjen indikerer imidlertid flere regulatoriske utfordringer ved digitalisering i revisjon, hvor ISA-ene ikke åpner for bruk av revolusjonerende teknologi. En tyder klar usikkerhet for hvordan innvirkning digitalisering potensielt kan ha på revisjon, og hvordan det vil forme revisors rolle i fremtiden. For å sikre høy tillit til finansiell rapportering krever standardene at revisjonsbevis skal være tilstrekkelig og hensiktsmessig. Funnene i utredningen tilsier at digitalisering i revisjon vil gi en høyere revisjonskvalitet, først og fremst ved at nye analyseverktøy vil åpne for å teste hele populasjoner. Dette betyr at risiko knyttet til tilstrekkelighet vil bli lavere. Nye digitale verktøy vil i tillegg åpne for å sikre høy hensiktsmessighet, ved at revisor vil teste flere påstander i regnskapet, uten å bruke mer ressurser. Implikasjoner omhandler at dette vil endre revisjonsprosessen og revisjonshandlinger fra identifisering av enkeltavvik som projiseres på populasjonen, til identifisering av trender og mønster. Dette vil føre til en mer risikostyrt revisjon, og vil således påvirke revisjon og revisors rolle. Våre funn og konklusjon indikerer ingen klare sammenhenger mellom høyere revisjonskvalitet som følge av digitalisering i revisjon, og tilliten til revisor.

Masteroppgave revisjon og regnskap BE508 - Universitetet i Agder 2018