For rørsystemer i stål er tiltetning og lekkasjer forårsaket av korrosjon et av hovedproblemene for vedlikehold og drift av vannbaserte brannvernsystemer. Reparasjon av korrosjonsskader på grunn av mekanisk svikt gir betydelig økning i livssykluskostnadene til et brannvernsystem. St. Olavs Hospital benytter rørsystemer i karbonstål (P235TR1), der noen komponenter er skiftet til rustfritt stål AISI 304/AISI 316. Systemet inneholder ubehandlet ferskvann tatt fra det kommunale nettverket i Trondheim, og er stillestående inntil det oppstår brann. Ved en inspeksjon høsten 2017 ble det oppdaget alvorlige korrosjonsangrep innvendig i rørene, med store mengder korrosjonsprodukt og rustknoller på overflaten. Hensikten med rapporten har vært å fastslå hovedårsaken til korrosjonsskadene oppdaget i rørsystemet på St. Olavs Hospital, med spesielt fokus på mikrobiell indusert korrosjon (MIC). Det har også blitt undersøkt muligheten for å dokumentere innvendig status i røret med ultralyd testing, og mulige tiltak for å hindre tilsvarende problem i fremtiden. Metoder brukt til å identifisere årsaken til korrosjonsskadene er elektrokjemiske korrosjonsforsøk, hvor vann fra sykehuset ble sammenlignet med vann fra springen (med og uten oksygen). Kjemisk sammensetning i korrosjonsproduktet ble undersøkt med Energy Dispersive Spectroscopy (EDS). Vann som har vært stillestående i systemet over lengre tid ble analysert for bakterieinnhold og kjemiske parametre, og sammenlignet med vann fra det kommunale nettverket i Trondheim. Det ble også gjennomført mikrobiell samfunnsanalyse (MCA) av korrosjonsproduktet for å bestemme totalt antall bakterier og ulike typer bakterier tilstede i systemet. Ultralyd testing ble gjennomført på karbonstålrør fra 1902-bygget og Kunnskapssenteret og sammenlignet med innvendig status. Basert på resultatetene fra det eksperimentelle arbeidet antas det at MIC er hovedårsaken til korrosjonsproblemene i rørsystemet på St. Olavs Hospital. Ultralyd testing kan gi en indikasjon på redusert veggtykkelse som følge av lokaliserte korrosjonsangrep under voluminøse tuberkler og avleiringer inne i rørene. Deteksjon av volum korrosjonsprodukt og helhetlig bilde av innvendig status er på en annen side ikke mulig. Mengden avleiringer og korrosjonsskader innvendig gjør at utskifting av rør er nødvendig. For å hindre samme problemstilling i fremtiden bør Corrosion Management strategier implementeres sammen med molekylære mikrobiologiske metoder (MMM) for å få bedre forståelse av biologiske faktorer som dominerer i biofilmer og korrosjon, sammenlignet med operasjonsforhold og miljø i brannvernsystemet. Rensing av vannet ved mikrofiltrering kan bidra til å fjerne bakterier og næringsstoffer før det entrer brannvernsystemet.