Formålet med denne masterutredningen har vært å undersøke hvordan rekrutteringspersonell vektlegger jobbsøkeres kognitive evner i rekrutteringsprosessen. Utredningen drøfter også hvorvidt det foreligger et gap mellom teori og praksis i vektleggingen av kognitive evner i dag. For bedrifter vil det ha stor verdi å anvende seleksjonsmetoder som hjelper dem med å finne de beste kandidatene. Ettersom forskning tyder på at tester av kandidaters kognitive evner har en sterk validitet for å predikere fremtidige jobbprestasjoner, har vi ønsket å se nærmere på hvorvidt rekrutteringspersonell i praksis vektlegger kognitive evner på en slik måte som teorien gir føringer for. Det er tidligere blitt forsket mye på kognitive evners validitet for fremtidige jobbprestasjoner, men det er lite kjent forskning rundt hvordan bedrifter i praksis forholder seg til emnet. Underordnet oppgavens formål, har det vært interessant å undersøke om arbeidsoppgavenes grad av kompleksitet påvirker hvordan kognitive evner blir vektlagt. Vi har anvendt en kvalitativ eksplorerende metode for å gå i dybden av forskningstemaet, og studiens empiriske grunnlag er basert på 16 kvalitative intervjuer av rekrutteringspersonell. Funnene vi har gjort har blitt analysert og sett i sammenheng med eksisterende teori om kognitive evner, særlig for å undersøke hvorvidt det foreligger et gap mellom teori og praksis. Funnene vi har kommet frem til viser at selv om rekrutteringspersonell har en god forståelse av kognitive evner som begrep, blir kognitive evner generelt vektlagt i liten grad av intervjuobjektene. Verktøy som tester kandidaters kognitive evner er lite brukt, og kognitive evner blir kun indirekte beskrevet som viktige egenskaper blant intervjuobjektene. Kandidaters kognitive evner ble kun vektlagt som en liten indikasjon i et større helhetsbilde. Analysen viser dermed at det foreligger et gap mellom teori og praksis i hvordan kognitive evner anvendes i rekrutteringsprosessen. Teori gir føringer for at kognitive evner er det beste målet for fremtidige jobbprestasjoner, og burde bli vektlagt i større grad enn hva tilfellet i praksis er. Studien viser også at det er få markante forskjeller mellom rekrutteringspersonell som rekrutterer til arbeid med lav, middels og høy grad av kompleksitet, hvilket også fremstår som en motsetning til hva tidligere studier ville tilsi. Løsningen på dette er at enten må teori gjenspeile praksis bedre, eller så må praksis nærme seg teori i større grad.

nhhmas