Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke effekter den deliberative demokratimodellen kan ha på elevenes oppfatning av tro på egen innflytelse i samfunnet, og viktighet av samtaleetikk i politiske diskusjoner. Gjennom pretest og posttest har jeg forsøkt å fange opp hvordan et seks uker langt undervisningsopplegg har påvirket eksperimentgruppen og kontrollgruppen. Opplegget ble gjennomført våren 2017 på to tiendeklasser i Trondheim. Forskjellen mellom gruppene har vært innholdet i undervisningen. Eksperimentgruppen har jobbet med det deliberative demokratiets prosess og beslutningsfase gjennom fokus på samtaleetikk og å argumentere mot hverandre med mål om konsensus. Kontrollgruppen har jobbet med det representative demokratiets prosess og beslutningsfase gjennom fokus på diskusjon for å tydeliggjøre ulike sider av saken, og deretter vedta ved valg. Funnene i eksperimentet gir indikasjoner på at deliberasjonen ikke gir særlige utslag på elevenes tro på egen innflytelse, men eksperimentgruppen opplever samtidig saklig og faktabasert argumentasjon som noe av det viktigste ved det å delta i demokratiet. Funnene er brukt som utgangspunkt for en større diskusjon rundt deliberasjonens rolle i norsk samfunnsfagundervisning, og som inspirasjon til et utvidet deliberasjonsprosjekt som kan gjennomføres i norsk skole. Dette er gjort på bakgrunn av at studien ble gjennomført før masterarbeidet ble påbegynt. Refleksjoner, erfaringer og innsikten i etterkant har inspirert meg til å diskutere hvordan forskningsfeltet, fagdiskursen og den politiske sfæren kan arbeide videre med denne type problemstillinger i fremtiden.