Smidig systemutvikling har i løpet av de siste årene blitt en svært populær utviklingsmetode for utarbeidelse av IT-systemer. Denne oppgaven ser nærmere på hvordan man integrerer arbeid med brukeropplevelse i en smidig utviklingsprosess. Selve studiet er todelt og bygger videre på arbeidet som ble gjennomført høsten 2010 i forstudiet Brukervennlighet i smidig systemutvikling.I første del av oppgaven ser vi på samspillet mellom kunde og leverandør for de tre prosjektene som ble studert i forprosjektet, og da spesielt med hensyn på brukerinvolvering. Informasjon om dette er hentet inn gjennom intervjuer med prosjektledere for utviklingsprosjektene og tilhørende representanter fra kundesiden. Studiet viser at utviklingsprosjekter er en svært kompleks prosess, der man har mange elementer å forholde seg til. Et viktig element som kom frem i dette studiet er at kunderepresentanten har en svært sentral rolle. Det kreves et godt samarbeid mellom kunderepresentanten og utviklere, med god to-veis kommunikasjon, for at utviklingsprosjektet skal bli vellykket. Med bakgrunn i resultatene i fra undersøkelsene om samspillet mellom kunde og utviklere ønsket vi i den andre delen av oppgaven å se nærmere på de generelle mulighetene og utfordringene som eksisterer mellom disiplinene brukeropplevelse og smidig utvikling. Dette innebar å intervjue noen representanter fra de to fagmiljøene for smidig utvikling og brukeropplevelse i Norge. Resultatene av intervjuene viste at det er et stort engasjement i begge fagmiljøene rundt denne problematikken. Det kom frem at dagens beste praksis er å alltid involvere brukeropplevelse tidlig i utviklingsprosessen. I tillegg vil det i en del tilfeller være hensiktsmessig å la brukeropplevelse ligge en iterasjon i forkant, da brukeropplevelse ønsker å ha et holistisk overblikk, mens utviklerne ønsker å fokusere mer på detaljene.Studiet viser også at det fortsatt eksisterer utfordringer i samspillet mellom brukeropplevelse og smidige utviklere, men at man er på riktig spor i forhold til å skape det gode samarbeidet. Dette har sammenheng med at smidig utvikling er relativt ungt, og er i en modningsfase der man søker å finne den optimale prosessen.