Denne masteroppgaven analyserer norsk kurspolitikk fra gullstandardens sammenbrudd og frem til kronens de facto stabilisering mot pundet i 1933. Oppgaven undersøker hvordan ulike argumenter og interesser kom til uttrykk da Norge forlot gullstandarden i 1931. En sentral problemstilling er hvordan Norges Bank vurderte mulighetene for kurspolitikken, både før og etter at gullinnløsningsplikten ble suspendert. Sentralbanken var innstilt på å hindre skadelige svingninger i kursene, men utviklingen på det internasjonale valutamarkedet kom til å gjøre dette svært vanskelig. En annen problemstilling er sentralbankens rolle som ledende autoritet i kurspolitikken.