Problemstilling: ”Hvordan kan sykepleier gjennom veiledning bidra til økt mestring hos ungdom med nydiagnostisert JIA?” Teoretisk perspektiv: Anvendt teori for å belyse problemstillingen til oppgaven er bygget opp av forskningsartikler, bøker, fagartikler, offentlige dokumenter, lover og forskrifter. Odd E. Havik sin generelle kontrollmodell er brukt som teoretisk rammeverk for å belyse fenomenet mestring. Metode: Oppgaven er et litteraturstudie med hensikt om å innhente og anvende eksisterende litteratur for å belyse problemstillingen. Den trekker frem funn fra fire forskningsartikler funnet i databasene Cinahl og SveMed, hvorav tre er kvalitative og en er kvantitativ. Aktuelle forskningsartikler og funn er presentert i en matrise. Drøfting: Funn og relevant faglitteratur er drøftet opp mot Haviks kognitive, instrumentelle og emosjonelle kontroll med veiledning som pasientsituasjon. Tilpasset informasjon, tilrettelegging for medvirkning, veiledning rundt mestringsstrategier, samt hvordan den unge kan få støtte fra venner og likemenn, og mestre vonde følelser, blir drøftet som viktige deler av veiledningen for å styrke kontrollformene og dermed den unges mestring. Konklusjon: Funnene i artiklene støtter oppunder Havik sin kontrollmodell ved å understrek ungdommens behov for informasjon, medvirkning, mestringsstrategier og sosial støtte. For å bidra til mestring ved nydiagnostisert JIA, må sykepleier dekke flere av kontrollformene i veiledning, da disse er gjensidig påvirkende. Dette ved å blant annet tilpasse informasjon, legge til rette for medvirkning, fasilitere mestringsstrategier og veilede om muligheter til sosial støtte. Effektiv veiledning fordrer sykepleiers kompetanse rundt JIA og dens implikasjoner, utviklingsmessige kjennetegn, veiledning, mestring og evne til å tilpasse kommunikasjon og veiledning til den enkelte.