I denne artikkelen spør vi hva slags lederkommunikasjon som er foretrukket av ansatte i Norge, og om det finnes regionale forskjeller. Dette er viktig å undersøke fordi manglende forståelse for ansattes (følgeres) preferanser for kommunikasjonsadferd fra en leder lett kan svekke organisasjonen på mange områder. Derfor er aktivt følgeskap (followership) i økende grad trukket frem i litteraturen som drivkraften i organisasjoner som et alternativ til lederskap. Forskning viser at ansattes preferanse for lederkommunikasjon predikerer lederes suksess (Judge, Piccolo, & Iles, 2004). Hvilke typer lederkommunikasjon foretrekker ansatte i Norge som ‘følgere av en leder’? Vi viser i denne studien til empiriske data og analyser som svarer på dette. Undersøkelsen er basert på et utvalg på 801 norske følgere ved bruk av LBDQXII-instrumentet (Littrell, 2013), Dette er et godt validert spørreskjema som operasjonaliserer og tester ELT (eksplisitt ledelsesteori) med et følgersentrert perspektiv på ledelse og kommunikasjon. Studien setter søkelyset på hva slags type lederkommunikasjon og lederadferd følgere anser som viktig. Hovedfunn i studien viser at norske ansatte foretrekker 1) klar kommunikasjon for bedre konfliktløsning, 2) kommunikasjon som viser hensyn til andre, og 3) tydelig kommunisert problemløsning. Studien viser også at de tre elementene som er minst viktig for ansatte i Norge, er 1) eksplisitt kommunikasjon om produktivitet, 2) mye snakk om fremtidig planlegging, samt 3) bruk av rik overtalelsesretorikk. Studien finner også interessante regionale forskjeller i Norge, spesielt gjelder dette i hvilken grad en leder burde kommunisere med følgere for å finne løsninger på hverdagslige, jobbrelaterte problemer, og i hvilken grad lederen kommuniserer eksplisitt om produktivitet. Praktiske implikasjoner oppsummeres i form av fem konkrete råd til ledere som ønsker å kommunisere i tråd med følgeres preferanser.

Forlagets e-utgave er tilgjengelig fra www.magma.no

1, OA

1