Stortinget vedtok i april 2010 en samhandlingsreform for helsetjenesten. Et sentralt mål med reformen er å få til et bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale tjenesteapparatet. Et annet mål er å redusere etterspørselen etter spesialisthelsetjenester, både ved at kommunene skal settes i stand til å utføre noen av de oppgavene som i dag utføres i spesialisthelsetjenesten, og ved at det skjer en større satsing på forebyggende helsearbeid i kommunene. Boligpolitikken vil kunne ha betydning for om kommunene lykkes med det forebyggende arbeidet, men også for å opprettholde behandlingseffekter etter endt behandling og for gode rehabiliteringsprosesser. Fafo har fått i oppdrag fra Husbanken å undersøke følgende hovedproblemstilling: Hvilken betydning vil samhandlingsreformen få for framtidig sosial boligpolitikk i kommunene? For å belyse denne og en rekke delspørsmål er det gjennomgått sentrale offentlige dokumenter og utredninger om reformen. Videre er det gjennomført to fokusgruppeintervjuer i to kommuner samt en kvalitativ intervjuundersøkelse med rådmenn og ledere i helse- og sosialtjenesten og i boligsektoren i de samme kommunene.