Denne masteravhandling hadde som hensikt å undersøke frafall i videregående skole blant etniske minoriteter. Statistikk viser at minoritetsspråklige har over dobbelt så stort frafall i videregående opplæring, sammenlignet med majoritetsspråklige. Formålet med avhandlingen var å undersøke hvilke faktorer som gjør at denne statistikken er så høy. Særlig har vi har fokus på lovverket for skole, og hvilke styringsdokumenter det finnes for skole. Det fokuseres på sosial kapital, og hvilken innvirkning dette kan ha for minoritetsspråklige elever i skole, med et hovedfokus på språk. Vår hovedproblemstilling er; ”Får etniske minoriteter tilstrekkelig språkopplæring til å kunne fullføre videregående skole?” Hvorfor er tospråklige særlig utsatt for frafall i videregående skole? Hva betyr sosial bakgrunn for gjennomføring av skole og språkutvikling? Hva gjør skole for å forsøke og oppnå det de refererer til som sosial utjevning? Vi har knyttet dette opp til tematikken språk, med fokus på Cummins språkteori, om hvor lang tid det tar å utvikle seg det han kaller det akademiske språk. I oppgaven ble det intervjuet tolv elever, som alle gikk på Forberedende kurs for språklige minoriteter, en linje man går på ved en ordinær videregående skole. Dette er et slags forkurs over ett år, som ikke går på elevens studierett. Kurset har til hensikt å lære opp elevene i fellesfag ved videregående, slik som blant annet norsk, matte og naturfag. I intervjuene har vi tatt ut interessante deler av intervjuene, som vi har koblet opp mot utvalgt teori. Senere har vi drøftet disse funnene, hva er fortellingene et uttrykk for? Hva forteller ungdommene oss egentlig? Hvilken rolle spiller foreldrene i barnas skolegang? Hva er et godt læringsmiljø? Følger skolen sine lovnader om tilpasset opplæring? Dette er spørsmål vi reflekterer rundt i vår drøfting. Noen interessante funn vi gjorde i vår analyse var; - Foreldre har ofte store ambisjoner på barnas vegne når det kommer til utdanning - Informantene har hatt kort løp med norskopplæring, jmf Cummins språkteori - Informantene har alle opplevd fysisk avstraffelse på skole i hjemland - Elevene uttrykte tydelig at norsk skole er bedre enn hjemlandet, til tross for et urolig miljø i klassen de går i