Kansellering av planlagte kirurgiske inngrep forringer kvaliteten og medfører økte kostnader i helsetjenesten. Internasjonalt varierer forekomsten mellom 2 og 20 %. Helsedirektoratet har som mål at kanselleringsraten skal være under 5 %, og anbefaler lokal kartlegging som brukes til kvalitetsforbedring av praksis. Hensikten med studiet var å kartlegge forekomst og årsaker til kansellering ved en dagkirurgisk enhet for å identifisere områder for forbedring. Klinisk audit som metode anvendes for å gjennomføre systematiske målinger som sammenlignes opp mot eksplisitte kriterier. Retrospektive data er hentet fra operasjonsplanleggingsverktøy og pasientjournaler. Utvalget er alle kansellerte pasienter over et år. En frekvensanalyse beskriver forekomst og årsaker av kansellering for enheten og forskjeller mellom kirurgisk og ortopedisk avdeling. Årsakene til kansellering er presentert med bakgrunn i kliniske, pasientrelaterte og administrative årsaker. Av pasienter som var satt opp til planlagt kirurgi ved enheten ble 11,1 kansellert fra operasjonsprogrammet. Kirurgisk avdeling hadde en forekomst på 11,5 %, ortopedisk avdeling 14,4 % og andre 3 % kansellering. Det var 50,8 % som ble kansellert på grunn av kliniske årsaker, videre var 30,7 % kansellert på grunn av pasientrelaterte årsaker og 18, 5 % på grunn av administrative årsaker. Kanselleringsraten var over dobbel så høy som nasjonale kriterier. Dette tilsier en praksis som ikke samsvarer med mål og strategi for god kvalitet. Å iverksette tiltak i det preoperative pasientforløpet i henhold til kunnskapsbaserte anbefalinger, kan bidra til å kvalitetssikre lokale rutiner slik at andelen kanselleringer reduseres. I innledningsdelen utdypes kunnskapsbasert praksis, kvalitet, kvalitetsforbedring og klinisk audit som metode. I tillegg vurderes også tidsaspekter i det preoperative forløpet som kan ha betydning for forekomst og årsaker. Det var gjennomsnitt 16 dager fra innkallelse brev til operasjonsdag, noe som viser at pasientene har kort tid for å planlegge hverdagen før et kirurgisk inngrep.

Cancellation of elective surgery leads to an inefficient use of resources an increases the cost of health care. Internationally the incidence of cancellation range between 2 % and 20%. The Norwegian Health Departments has a cancellation rate below 5% as their aim, and recommends local research to make quality improvement. The research will identify causes and incidence of cancellations and areas of improvement for a day surgery unit. Clinical audit is used as a method to perform systematic measurements and compare the result to explicit criteria. Retrospective data are extracted from operating planning tools and patient records. The samples are all cancelled elective surgeries; the data are collected over a period of one year. Frequency analysis describes the causes of cancellation for the day surgery unit and the differences between the orthopaedic and surgical divisions within the unit. The reasons for cancellation are presented with background in clinical, patient related and administrative reasons. Of all the planned surgeries were 11,1 % cancelled. General surgical section had an incidence of 11.5%, orthopedic section 14.4% and others 3 %. Clinical reasons represented 50.8%, patient reasons was 30.7% and 18, 5% administrative reasons. Cancellations rates were far higher than the aim of the Norwegian health department. This indicates a practice that does not comply with their quality objectives. Changes in the preoperative patient pathway in accordance with evidence based recommendation may ensure an increase in the quality of local procedures and a decrease in cancelation rate. The first part of paper describes evidence based practice, quality, quality improvement and clinical audit as a method. Some preoperative aspect of time was assessed because maybe it affected the incidence and causes. There was a mean of 16 days from the invitation letter to the day of surgery. This shows that patients have a short time for planning the surgery.

Mastergradstudium i kunnskapsbasert praksis