Follestad, A., Evju, M. & Ødegaard, F. 2011. Effekter av klimaendringer for havstrand. - NINA Rapport 667, 74 s. Forventete klimaendringer, i første omgang økt havnivå, men også mildere vintre, økt nedbør og lengre vekstsesong, forventes å kunne gi betydelige effekter i enkelte havstrandtyper i Norge. Havstrand er et samlebegrep for naturområder som med sin nærhet til sjø er sterkt påvirket av salt. Havstrand omfatter således en rekke naturtyper som fjæresonesjøer med undervannsenger av tareskog og ålegress, brakkvannsdeltaer, driftvoller, strandberg, strender med varierende substrat, strandenger og strandsumper så vel som sanddynemark. Flere naturtyper på havstrand er særlig viktige som leveområder for spesielle plante- og insektsamfunn, samt viktige hekke- og rasteplasser for fugl. Det er følgelig et stort artsmangfold knyttet til disse naturtypene, og de inneholder også mange rødlistete arter. Effekten av ulike typer klimaendringer (endringer i nedbørsmengde, temperatur, vindforhold og havnivå) er vanskelig å forutse. Dette er delvis fordi mange effekter peker i forskjellige retninger slik at de både kan forsterke eller oppheve hverandre. I tillegg vil klimaeffektene samvirke med andre påvirkningsfaktorer. Havstrender er naturlig dynamiske systemer, og lokale forhold, som substrat, topografi, strømforhold og eksposisjon, vil i stor grad avgjøre hvilken effekt økning i havnivå vil ha for utbredelse og endring i utbredelse av naturtyper. Dette gjør det vanskelig å gi en generell vurdering av effekter av havnivåendringer på naturtyper. Imidlertid er det klart at effekter av havnivåendringer vil være avhengig av utformingen og tilstanden for arealene i bakkant av havstranden i dag; der arealet er utbygd, vil arealet med naturlig dynamikk bli redusert, særlig for sandstrender og sanddyner, strandenger, samt brakkvannsdeltaer. Havstrender er dessuten utsatt for en rekke påvirkningsfaktorer, som kan redusere arealet og endre naturtypenes tilstand, som jordbruk, tekniske inngrep, ferdsel og slitasje, forurensing og fremmede arter. Effekter av klimaendringer på arter og naturtyper vil samvirke med slike påvirkningsfaktorer. Å redusere negative effekter av andre faktorer, vil kunne øke tilpasningsevnen til arter og naturtyper i forhold til klimaendringer. Mange av de sjeldne, rødlistete karplantene på havstrand er sørlige varmekjære arter, som kan forventes å øke i utbredelse med økte temperaturer og lengre vekstsesong. Det er rimelig å anta at de største negative endringene i forekomster og bestandsstørrelser gitt et varmere klima vil være for de arktiske strandplantene. For invertebrater vil effektene av klimaendringer i stor grad bestemmes av status og tilstand for naturtypene etter endring. Det forventes at arter knyttet til åpne og dels vegetasjonsfrie områder i de bakre delene av strandsystemer vil gå tilbake. Særlig utsatt er faunaen knyttet til sanddynekomplekser. Arter som begunstiges av milde vintre og økt vekstsesong forventes å øke forutsatt at leveområdene ikke endres. For fugler vil klimaendringer medføre endringer i flere arters utbredelse og forekomst. Viktige hekkeplasser og beiteplasser for sjøfugl og andre vannfugler kan bli uegnet en gang i framtida som følge av en økning i havnivået. Dette kan medføre behov for endringer i flere verneplaner, for å sikre at andre egnede lokaliteter er tilgjengelige. Tilsvarende kan skje for hårfellings- og kasteplasser i yngletida for steinkobbe og havert, som ofte er på avsidesliggende områder langt fra land.