Mange hevder at skolen er i stadig utvikling. Den må forholde seg til gjeldende lovverk og den påvirkes hele tiden av ulike mennesker med ulik agenda. Skolen er noe som mange har en mening om. Media bidrar til å sette viktige spørsmål på dagsorden og formidler politikernes mange forslag til løsninger. Det utarbeides læreplaner, nye forskrifter og lovverk. Midt i alt dette, lever også de ulike skolene sitt eget liv. De må forholde seg til sin egen virkelighet og har sine egne utfordringer. Denne studien tar utgangspunkt i én skole og dens virkelighet. I denne oppgaven undersøker jeg hvilke elementer lærerne ved undersøkelseskolen mener er viktige for at teamarbeidet ved skolen skal være en kilde til læring og utvikling. Gjennom problemstillingen ønsker jeg å belyse de ulike elementene som kan «hemme» og fremme teamarbeidet på undersøkelsesskolen. I min studie rammes læring inn av et sosiokulturelt perspektiv som innebærer at kunnskap blir konstruert i samhandling mellom aktørene i på skolen. Et team betegnes i oppgaven som en gruppe med minst to personer som har felles mål eller oppgaver, og der medlemmene er avhengig av hverandre for sammen å komme frem til de beste løsningene. Jeg har valgt en kvalitativ metode med elementer av aksjonsforskning, der kraftfeltsanalysen til Schmuck og brevmetoden til Gunnar Berg har vært bærende elementer i forbindelse med innsamling og behandling av data. Empirien som kommer frem i denne undersøkelsen har stor betydning for det videre utviklingsarbeidet og den administrative organiseringen på undersøkelsesskolen. Enhver leder ønsker å aktivere og benytte de ressursene som finnes i organisasjonen sin. I avhandlingen har jeg pekt på hva som kjennetegner læring og danning av kunnskap med utgangspunkt i Peter Senges (2004) teorier om lærende organisasjon. Jeg har belyst hvordan kollektiv læring i teamene er noe mer og noe annet enn at den enkelte lærer øker sin kunnskap og kompetanse. Med utgangspunkt i det innsamlede datamateriale har jeg løftet frem ulike perspektiver og drøftet empirien i lys av aktuell teori belyst i oppgavens teorikapittel. Funnene viser at lærerne er opptatt av at ledelsen ved skolen er mer delaktig i det arbeider som gjøres i teamene. De er opptatt av gode prosesser, lojalitet og en god samarbeidskultur der man er gjensidig forpliktet overfor hverandre. «Tid» og «møtekultur» er to elementer som blir trukket frem i empirien som svært betydningsfulle for å hente ut det potensiale som ligger i den kollektive arbeidsformen. I prosessen med å analysere dataene ser jeg at ledelsen ved skolen har grepet fatt i noen av elementene som lærerne satte på dagsorden i min empiri så jeg opplever at skoleleder har blikket rettet fremover i utviklingsarbeidet og innover i sin egen organisasjon. Nå blir det opp til ledelsen å bruke noe av det som har kommet til syne i denne prosessen videre i sitt utviklingsarbeid.

MPED-UTDLED