I 2011 ble oppfølgingsprosjektet for overvåking i verneområder fra 2010 videreført. Fokuset i 2011 lå på justering av overvåkingsmetodikk etter erfaringer fra året før. Kulturmarkstyper og fjæresonetyper skulle prioriteres. I 2011 gjennomførte Bioforsk Nord, Tjøtta overvåkingen i tre verneområder: Holandsosen (kystlynghei), Bliksvær (strandeng- og strandsump, driftsvoll) og Bredek (slåttemark). For overvåkingen med ruteanalyser ble det prioritert å legge rutene i transekt fram for et tilfeldig, stratifisert storrute-konsept. Dekningsgradskala anbefales å differensiere enda mer, gjerne kontinuerlig prosentdekning, for å kunne oppdage vegetasjonsendringer tidlig nok. Strukturert befaring anbefales i mange forskjellige varianter, avhengig av prosesser og arter som skal overvåkes. Metoden har vist seg å være en god, enkel og lite tidskrevende metode for å overvåke tilstanden til naturtyper knyttet til bl.a. gjengroing, slitasje, fremmede arter og problemarter.