Temaet for denne oppgaven er oppdrettsnæringen på sosiale medier. Hensikten med studien er å få innsikt i hvordan sosiale medier fremstiller den norske oppdrettsnæringen og hvordan oppdrettsnæringen selv er tilstede. Fremstillingen og næringens tilstedeværelse kan påvirke de unge arbeidstakerne innen næringen, og jeg ønsker å finne ut hvilke følger det får for disse menneskene. Til grunn for oppgaven ligger generell teori om sosiale medier, men også teori lånt fra andre fagfelt, da det er lite forskning på temaet. Dette er teori om kommunikasjon, mediepåvirkning, omdømme og organisasjonsteori. På bakgrunn av problemstillingen og formålet med oppgaven er kvalitativ forskning benyttet, og jeg har tatt i bruk en triangulering av metoder. Dataene er blitt innhentet ved hjelp av intervju av unge arbeidstakere innenfor næringen og innholdsanalyse på sosiale medier. Videre ble hovedfunnene fra intervjuene og funnene fra innholdsanalysen presentert hver for seg i et resultatkapittel. Funnene fra de to metodiske tilnærmingene blir så drøftet sammen i oppgavens drøftingskapittel opp mot teori for å avdekke eventuelle forskjeller og likheter. Til slutt ble funnene strukturert sammen til en felles konklusjon i oppgavens siste kapittel. Resultatene i denne studien skal gi en idé på hvordan ting kan være. Samtidig viser resultatene at det finnes grep oppdrettsnæringen kan gjøre for å kommunisere på sosiale medier, og de kan brukes til planlegging av bruk av sosiale medier. Sosiale mediers kontinuerlige utvikling og egenart gjør at bedrifter ikke kan styre fremstillinger, men det er likevel mulighet for å påvirke den og mest sannsynlig igjen påvirke de unge arbeidstakerne i næringen.