Bakgrunn: Barn som pårørende har tilbake i tid fått liten eller ingen oppfølging når en forelder er alvorlig syk. I 2010 kom det en lovendring som gav helsepersonell en plikt til å ivareta barn som pårørende. Barn står i fare for en rekke uheldige konsekvenser om de ikke mestrer situasjonen med en syk forelder. Hensikten med lovendringene er å tidlig identifisere barn, kartlegge behov og bidra til at barn bedre takler situasjonen. Hensikt: Vi ønsker å belyse sykepleierens ansvar og omfang i ivaretakelsen av barn som pårørende. Oppgaven fokuserer på sykepleie i hjemmet da det er andre forutsetninger for å ivareta barn hjemme enn på sykehus. Undersøkelser viser også at plikten bare delvis følges opp her, noe forfatterne av oppgaven i tillegg har personlige erfaringer med. Vi ønsker med oppgaven å bidra til at sykepleiere følger opp sin lovpålagte plikt. Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ivareta barns behov når en forelder er alvorlig somatisk syk? Metode: Litteraturstudie i både fag- og forskningslitteratur. Pensumlitteratur og erfaringer fra praksis er inkludert i besvarelsen. Konklusjon: Barn av somatisk syke foreldre har mange behov. Valgt sykepleieteori av Joyce Travelbee kan være en fremgangsmåte for å ivareta barnets behov, men sykepleier må også ha andre kunnskaper og ferdigheter. Kunnskap om barns utvikling og reaksjoner sammen med gode ferdigheter innen kommunikasjon og affekttoleranse er viktig. Barns behov kan ivaretas gjennom veiledning og råd til foreldre, men en samtale med sykepleier, eller annet helsepersonell, bør også gjennomføres. I hjemmesykepleien står en i en særskilt posisjon med flere muligheter.

Bacheloroppgave sykepleie, 2017