I denne oppgaven har vi sett på hvordan oppdrettsbransjen anvender IAS 41 i sin verdivurdering av biologiske eiendeler. Regnskapsrapportering etter IFRS krever vurdering til virkelig verdi. IFRS 13 sier hvordan virkelig verdi skal vurderes. Formålet vårt med denne oppgaven var å sammenligne om de ulike oppdrettsselskap på Oslo Børs har en sammenfallende praksis. Problemstillingen vår ble som følger: - Er den norske laksebransjens praksis av IAS 41 sammenlignbar? - Har det skjedd en endring over tid? For å besvare problemstillingen vår har vi gjort et dokumentstudie av årsrapportene til seks børsnoterte oppdrettsselskap, samt intervju med både en regnskapsprodusent og en regnskapsbruker. Vår analyse viste i første del av problemstillingen, at den var stort sett sammenlignbar. I andre del som omhandler årene 2004 til 2015, ser vi en trøblete overgang fra GRS til IFRS. Her ble det praktisert historisk kost og virkelig verdi om hverandre de første årene. Det var først i 2006 da det kom ett vedtak fra Finanstilsynet å føre biomasse til virkelig verdi, at de begynte å innrette seg etter dette. De påfølgende år har vi sett en gradvis forbedring av informasjon som omhandler IAS 41 som blir gitt i årsrapportene, men det blir fortsatt ikke vist noen form for beregninger og hvilke faktorer de legger til grunn i modellen for virkelig verdijustering. Totalt sett ser vi en positiv utvikling mot slutten av perioden. Det kom også fram fra det ene intervjuet at det jobbes mot en felles modell for verdijustering, dette vil fortsette å øke sammenligningsgrunnlaget.