Problem: I denne avhandlinga problematiseres og drøftes forståelsen av begrepet mellomfase i nødsamtaler til 113. Denne drøftinga bygger på en tidligere masteravhandling (Reinholdtsen 2013), der det i forbindelse med kartlegging av fasestrukturen i nødsamtalene ble åpnet for en diskusjon om en såkalt "mellomfase" kunne betraktes som en egen fase eller ikke. Materiale: Materialet i denne avhandlinga består av transkriberte lydopptak av nødsamtaler ringt inn til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Sør-Trøndelag ved St. Olavs Hospital. Transkribering: Lydopptakene av nødsamtalene har blitt transkribert for å gjøre dem analyserbare. Transkripsjonsarbeidet innebærer flere overveielser som henger sammen med aktuell problemstilling. Innen samtaleforskning omfatter slike valg blant annet finhetsgrad og detaljrikdom, som pauser, overlappende tale og stemmeleie. Analytisk tilnærming og teori: Med et dialogistisk syn på språk er det essensielt at en analyse av interaksjonen i nødsamtalene ikke kan gjøres isolert fra konteksten nødsamtalene er en del av. For å forstå konteksten har jeg satt meg inn i blant annet bruken av norsk medisinsk indeks (oppslagsverk til bruk i nødmeldetjenesten) og organisering ved AMKsentralen. Med dialogismen som grunnleggende forståelse er det også vesentlig at interaksjon mellom samtaledeltagerne forstås som en forhandling om mening. Til grunn for analysen har jeg også hatt et perspektiv på nødsamtalene sominstitusjonelle samtaler, organisert i ulike faser med tilhørende kommunikative mål deltagerne orienterer seg mot. Dette innebærer å ha et blikk for hvordan nødsamtalene foregår mellom en ekspert (operatøren) og lekfolk (innringerne). Et ulikt kunnskaps-, kompetanse- eller erfaringsnivå mellom ekspert og lekmann kan bidra til en asymmetri mellom deltagerne, noe som kan være nødvendig for framdrift i samtalen. Institusjonelle samtaler kjennetegnes også av at de har en målorientering, det vil si at samtaledeltagerne sammen arbeider for å oppnå et mål, der samtalen er verktøyet for å nå dette. Funn: I akutte samtaler tar operatørene i bruk og behersker et vidt register av kompetanser som samtaleleder, der de legger til rette for at de sammen med innringer kan orientere seg mot ulike kommunikative oppgaver for å gi god pasientbehandling. Operatørenes kompetanse gjør dem i stand til å håndtere og finne gode løsninger på ulike situasjoner. Ettersom operatører og innringere orienterer seg mot flere ulike kommunikative oppgaver, er det usikkert om begrepet "mellomfase" kan ses på som riktig.