I de skandinaviske landene er mangfold og individuell tilrettelegging viktige mål for den offentlig finansierte velferden. Derfor er det et paradoks at velferdspolitikken ikke i større grad støtter opp om de ideelle organisasjonenes særpreg og videre utvikling. Her legges for første gang fram sammenlignbare tall som viser utvikling av fordelingen mellom ideelle, kommersielle og offentlige tjenesteytere på områdene utdanning, helse og sosiale tjenester i Skandinavia. Kommersielle aktører har den sterkeste veksten, særlig på sosialområdet. Dette skyldes økt bruk av åpne anbud og andre markedslignende styringsmekanismer. I Sverige har denne utviklingen blitt kraftig framskyndet av at stadig flere tjenester organiseres med en kombinasjon av brukervalg, fri etableringsrett og ingen begrensninger på overskudd til eierne. De ideelle tjenesteyterne gir i størst grad valgmuligheter med et innhold som skiller seg fra det offentlige og kommersielle tilbudet. De ideelle er også gode på individuell myndiggjøring og demokratisk medvirkning hvis rammebetingelsene gir rom for det. Når veksten i første rekke fremmes med økonomiske insentiver, begrenses utviklingen av disse særpregete valgmulighetene.