International Accounting Standards Board (IASB) og Financial Accounting Standards Board (FASB) startet i 2002 et samarbeid om utvikling av en ny standard for inntektsføring. Bakgrunnen for dette var blant annet et ønske fra regnskapsprodusenter om klarere og mer omfattende veiledning, samt at dagens regelverk på noen punkter har blitt kritisert for å ikke være i tråd med «det konseptuelle rammeverket» i IFRS. Resultatet av dette samarbeidet er i dag kjent som IFRS 15 Inntekt fra kundekontrakter, som er en helhetlig modell for inntektsføring. Standarden skal implementeres fra senest 1. januar 2018 med omarbeidelse av tallene for foregående regnskapsår. I forkant av at norske virksomheter kan ta den nye standarden i bruk, må EU gi sin godkjennelse. I skrivende stund forventes dette å skje i tredje kvartal 2016. Vår problemstilling har vært å se på endringene som forventes å komme for regnskapsføringen av anleggskontrakter etter innføringen av IFRS 15. For å kunne si noe om disse endringene har vi først gjort en gjennomgang av dagens regelverk, før vi videre har gjennomgått IFRS 15 generelt. Vi har så fastsatt fem områder vi har valgt å legge fokus på, som vi mener er spesielt aktuelle for nettopp anleggskontrakter, og/eller der vi forventer at det vil komme endringer: 1. Kontraktsmodifikasjoner 2. Kriterier for inntektsføring over tid 3. Variable vederlag 4. Kontraktskostnader 5. Noteinformasjon Vi har ikke gjennomgått alle endringer som den nye standarden vil medføre i detalj, men vi har fokusert på det vi mener er vesentlig. Problemstillingen er løst ved bruk av kvalitativ metode. Vi har benyttet oss av faglitteratur og artikler i tillegg til gjeldende standardverk og IFRS 15, samt at vi har holdt intervjuer. Intervjuobjektene er både representanter fra virksomheter som arbeider med anleggskontrakter, teoretikere og IFRS-eksperter, og fremmer på den måten ulike perspektiver på den nye standarden. Konklusjonene som trekkes i oppgaven er således et resultat og en sammenfatning av synspunkter som fremkommer av eksisterende litteratur og av intervjuene vi har holdt. Gjeldende standardverk for inntektsføring under IFRS er av begrenset omfang, og gir som nevnt liten grad av veiledning. IFRS 15 fremstår som betydelig mer omfattende og gir mye veiledning, noe som potensielt kan føre til mindre forskjeller i praksis. Hvorvidt dette faktisk blir tilfellet gjenstår å se. IFRS 15 er bygget opp ved bruk av en femstegsmodell; 1. Identifisering av kundekontrakt 2. Identifisering av separate leveringsforpliktelser 3. Fastsettelse av transaksjonsprisen 4. Allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser 5. Inntektsføring ved oppfyllelsen av leveringsforpliktelser Hovedtrekkene i standarden er at inntektsføring skal skje ved ytelse av separate leveringsforpliktelser, ved overføring av kontroll over de aktuelle varene eller tjenestene til kunden. IASB har innført en prosess der det skal holdes «post-implementation reviews» av større standarder etter at disse er anvendt internasjonalt i to til tre år. Gjennomgangen innebærer at omstridte problemstillinger gjennomgås. Innrapporterte implementeringsproblemer eller uventede kostnader i forbindelse med dette skal også vurderes. Det vil også holdes «post-implementation review» for IFRS 15, og Fagorgan IFRS (FO IFRS) under Norsk Regnskapsstiftelse er en del av dette i norsk sammenheng. I etterkant av denne gjennomgangen vil IASB gi ut en rapport som forklarer hvordan de vil håndtere tilbakemeldingene og hvordan de vil respondere videre. Det vil bli spennende å følge utviklingen av IFRS 15 videre, og å se hvilke justeringer som eventuelt vil foretas av standarden etter at denne er anvendt i noen år.

Masteroppgave(MSc) i Master i regnskap og revisjon - Handelshøyskolen BI, 2016