Sør-Trøndelag gjør det svært godt på mange indikatorer. Næringslivet viser muskler i 2010 og er best i landet i NæringsNM. Fylket er også attraktivt som bosted, og kan dermed omsette god næringsutvikling i økt befolkning. Et lite svakhetstegn er at næringslivet ikke har en vekst i antall arbeidsplasser som står i forhold til de gode resultatene i NæringsNM. Sør-Trøndelag skårer også overraskende lavt i innovasjonsundersøkelsen. Sør-Trøndelag har i de siste fem årene hatt den sterkeste befolkningsveksten i nyere historisk tid. Det skyldes rekordhøy innvandring og økt fødselsoverskudd, samtidig som Sør-Trøndelag også har netto innflytting fra andre fylker. Innvandringen til Sør-Trøndelag er imidlertid noe lavere enn landsgjennomsnittet. Den forholdsvis lave innvandringen de siste tre årene faller sammen med noe lavere inn-flytting. Befolkningsveksten i Sør-Trøndelag ble dermed noe lavere enn befolkningsveksten på landsbasis. Dette henger sammen med at arbeidsplassutviklingen ikke har vært spesielt god de siste to årene. Næringslivet har hatt færre antall arbeidsplasser i 2010 enn i 2008. Hitra/Frøya er eneste region med særlig vekst i sysselsettingen i næringslivet. Sør-Trøndelag har tredje høyest andel med høyere utdanning i befolkningen av landets 19 fylker. Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet er fjerde høyest av fylkene. Det er Trondheimsregionen som drar opp andelen med høyere utdanning. Regioner som Orkdalregionen, Fosen og Hitra/Frøya har lave andeler av befolkning og sysselsatte i næringslivet med høyere utdanning. Hitra/Frøya har faktisk den laveste andelen av arbeidstakere i næringslivet med høyere utdanning i hele landet. Regionen ser imidlertid ut til å klare seg utmerket likevel. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Sør-Trøndelag er det beste fylket i landet i NæringsNM for 2010. Sør-Trøndelag fikk også både Rørosregionen, Trondheimsregionen og Hitra/Frøya inn blant de ti beste næringslivsregionene. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Sør-Trøndelag gjør det forholdsvis svakt når det gjelder innovasjon i næringslivet, og har under middels andel innovative foretak. Trondheimsregionen gjør det noe bedre enn middels, men flere av de andre regionene gjør det ganske dårlig. En ville kanskje ha forventet at Trondheimsregionen var blant de beste regionene når det gjelder innovasjon. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Flere regioner i Sør-Trøndelag gjør det bra når det gjelder vekst i basisnæringene. Det gjelder først og fremst Trondheimsregionen, som har sterk vekst i den moderne basisnæringen: Teknologiske tjenester. Veksten i besøksnæringene varierer mer mellom regionene. Hitra/Frøya har sterk vekst i besøksnæringene, mens Oppdal/Rennebu er en besøksregion som har nedgang. Sør-Trøndelag er attraktiv som bosted, og de fleste regionene er attraktive hver for seg. Hitra/Frøya har noe overraskende høyest bostedsattraktivitet, som følge av at regionen er attraktiv for innvandrere. Dette er et utslag av en ny trend i bosettingsmønsteret, der flere perifere kystregioner i Norge får vekst gjennom innvandring.