Parasittene Giardia og Cryptosporidium er identifisert i norske drikkevannskilder, og er funnet i avløpsvann fra mange renseanlegg. I Norge hadde man utbrudd med Giardia i 2004, og Sverige har hatt store utbrudd med Cryptosporidium i 2011, med til sammen nesten 50 000 syke. Parasittsmittestoffene, cyster og oocyster, (oo)cyster, er resistente mot mange former for vannbehandling. Kun få (oo)cyster skal til for å starte en infeksjon, og smitteevne i kaldt vann beholdes i flere måneder. Smittestoffene spres med avføring fra både mennesker og dyr. For å kunne smitte mennesker må smittestoffene være smittedyktige, og av en art som kan smitte mennesker (zoonotisk). Kartlegging av innhold av parasittene Giardia og Cryptosporidium i drikkevannskilder er kostbart og vanskelig. Dersom det finnes potensielle forurensingskilder i nedbørfeltet som kan gi betydelige forekomster av parasitter i råvannkilden, er det anbefalt å framstille et ”verste fall” scenario og vurdere om barrierene klarer dette. Innsjøen Norsjø i Telemark er drikkevannskilde for Skien kommune, ved Steinsvika vannverk. Til sammen ca. 50 000 personer får vann herfra. Nedbørfeltet er 10 388,42 km2, og har ca. 48 000 innbyggere, vel 30 kommunale kloakkanlegg og mange husdyr. Ved kraftig høstvind fra nordvest eller sørøst forekommer vipping av sprangsjiktet, også kaldt indre bølger. Forurenset overflatevann kan da flytte seg raskt ned til 50-­‐70 m dyp, og råvannskvaliteten reduseres. Samlet varighet av vippingene fra oktober til desember er 1-­‐2 uker. Det er i andre innsjøer gjort flere simuleringer av forurensing av parasitter grunnet vår -­‐ eller høstsirkulasjon, men det er ikke funnet gode simuleringer ved vippinger. Sikker inaktivering av sykdomsfremkallende parasitter krever omfattende rensing av vann fra innsjøer og elver. Ved Steinsvika vannverk er det kun UV-­‐behandling som anses som en tilfredsstillende teknisk, hygienisk barriere overfor parasitter, men vannverket har også ozonering og to hurtigfilteranlegg i serie, som bidrar til inaktivering av parasitter. Ved utregning av gitte scenarioer med gitte forutsetninger ble det anslått at maksimal konsentrasjon ved råvanninntaket på 50 m ved kontinuerlig smittestofftilførsel kan bli 500 (oo)cyster/l. Da er det forutsatt av 5000 personer i nordre ende av Norsjø i en lengre periode. Ved satsvis tilførsel ble det i ifølge utregningene maksimalt 3,2 (oo)cyster/l. Selv om den høyeste konsentrasjonen trolig er vel høy, er det lite trolig at Norsjø kan regnes som en fullstendig hygienisk barriere, spesielt i den mest sårbare perioden om høsten, og delvis om våren. Vannverket bør derfor ha en driftstrategi der vedlikehold og bemanning er mest mulig forberedt på dårligere vannkvalitet i de aktuelle periodene, slik at de tekniske barrierene fungerer optimalt når det er størst fare for forurensing ABSTRACT: Protozoan parasites Giardia and Cryptosporidium have been identified in Norwegian drinking water sources, as well as sewage water. There have been several large outbreaks in Norway and Sweden the last decade. Only a small number of infectious particles, called cysts or oocysts ((oo)cysts) is needed to start an infection. (Oo)cysts may survive in cold water for months and are resistant to many disinfectants. Infectious sources are feces of human and animals, first of all young cattle. To be infective to humans, the (oo)cysts have to be “alive”, and of a species capable of infecting humans. Mapping (oo)cyst content in water sources is expensive and difficult. If there are potential pollution sources in the catchment area of a drinking water source, one should model a worst-­‐case scenario. By predicting the highest possible contamination, the technical barriers can be checked accordingly. Norsjø lake is a drinking water source for Skien County, by Steinsvika waterworks. About 50 000 people live in the supply area. The catchment area is 10 388,42 km2. It includes about 48 000 inhabitants, 30 sewage treatment plants, and abundant livestock. Internal seiches occur late autumn, which is the period of the worst water quality at the waterworks. There is done research that simulates parasite pollution at autumn or spring circulation period. Articles with simulations of parasite transport during internal seiches have not been found. Steinsvika waterworks uses UV-­‐irradiation to inactivate parasites. We created a simple model for worst-­‐case parasite contamination. The result, expressed as maximal concentrations, was 543 (oo)cysts/l at the drinking water intake at 50 m depth, when modelling continuous pollution. In the batch supply model, the maximal concentration was 3,2 (oo)cysts/l. Even though 543 (oo)cysts/l may not be realistic, it holds that Norsjø lake could not be counted for as a complete hygienic barrier, at least during seasons with known poorer water quality, in autumn and sometimes spring. Steinsvika waterwork should create an operational strategy of maintenance and staffing to prepare for these periods. The technical barriers must function optimally during these seasons to assure safe drinking water.